Akkurat som naturen på Vestlandet over tusenvis av år er tilpasset mye regn og vind, er livet til oss vestlendinger over 100 år tilpasset sikker tilførsel av rimelig strøm. Dette var også utgangspunktet for at alt som er mulig skal elektrifiseres for å bremse klimaendringene. Så gikk strømprisene i taket etter sommeren 2021.

Når «bensinprisen» stiger med 100-1000 prosent

Tenk om bensinprisen ble 2-11 ganger høyere enn vanlig, 100-1000 prosent dyrere, slik strømprisene har blitt etter sommeren 2021. Tenk deg da drosjesjåføren som en lørdag kveld er nesten tom for bensin, kundene står i kø, men han MÅ fylle bensin som da i verste fall koster 200 kroner literen, og i «beste» fall koster 40 kr literen.

Dette viser hvor ekstreme strømprisene er blitt, et reinspikka ran fra det norske folk basert på en livsnødvendig ressurs som vi alle eier. «Takk» til regjeringen som har gjort alle til sosialmottakere ved å bidra med å betale tilbake 80 prosent av «bensinprisen» som overstiger 40 kroner literen.

Forresten, det gjelder ikke hvis du «kjører» til hytten. Der rår markedskreftene fullt ut. På tide med «gule vester»? Selv om mange kraftprodusenter er offentlig eid, vil denne 80 prosent statsstøtten også gå rett i lommen til privateide kraftprodusenter.

Skyhøye priser i ti år

Seinest i NRK Debatten 20.04.22 uttalte olje- og energiminister Terje Aasland at årsaken til ekstreme priser er at vi er i en helt spesiell periode. Ja, vi er på vei inn i en klimakrise som krever handling, og Europa ønsker å stoppe gassimport fra Russland. Men dette er ingen logisk forklaring på at prisen på fornybar energi skal gå i taket.

Sett i europeisk sammenheng vil det de neste 15 årene være et skrikende behov for fornybar energi, som fra norsk side betyr en nærmest uendelig etterspørsel. I et fritt marked bestemmes prisene av forholdet mellom etterspørsel og tilbud. Så lenge vi lar markedsguden bestemme og tilbudet spesielt de neste ti årene vil være begrenset i forhold til etterspørselen, må vi belage oss på at strømprisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren.

Det må nesten betraktes som uetisk når regjeringen gir inntrykk av at ranet i Sør-Norge er et forbigående fenomen som de vil fikse i inneværende år.

Enorm profitt til kraftprodusentene

Og kraftprodusentene er i ekstase. Se på dette regneeksemplet. Hvis prisen på det totale strømforbruket i Norge øker med rundt én krone/kWh, øker kraftselskapenes inntekter med 10 milliarder hver eneste måned, og i tillegg kommer inntektene fra den eksporterte strømmen. Verdiøkningen utgjør en enorm profitt som tilsvarer i gjennomsnitt ca. 2000 kr i økte strømutgifter pr. innbygger pr. måned.

Dette er nærmest et tyveri basert på vannressursene som vi alle eier og som det bare koster en brøkdel å produsere.

Disse ekstreme strømprisene er sannsynligvis viktigste årsak til at «alt» blir dyrere, vi får økt inflasjon, og lånerenten stiger. Det vil være uendelig trist hvis vi får en massedød av små og mellomstore bedrifter, og jeg kan ikke se at opprettholdelse av det europeiske konkurransemarkedet på strømsalg internt i Norge hjelper Ukraina.

Det er heller ingen grunn til at strømprisene i Norge skal være koblet til gassprisene og CO₂-avgiftene i Europa, hadde det ikke vært for at kraftprodusentene/noen har fått fritt spillerom til å tjene seg styrtrik på det norske folk, og redusere vår forsyningssikkerhet gjennom overforbruk av våre felles vannreserver lagret i fjellheimen.

Ikke usolidarisk med politisk styring

Det er også utrivelig for oss «vanlige» pensjonister og andre «vanlige» hjemmeværende hele dagen å gå med yttertøy og raggsokker innendørs. Heldigvis har våren kommet med litt gratis soloppvarming. Hvordan går det an å påstå at den norske økonomien går meget bra, når alle som er berørt av gassprisbestemte strømpriser i Sør-Norge blir ranet av en statsforkvaklet markedsliberalisme?

Venstresiden og fagforeningene har noen gode forslag til løsning på problemet, og med en flerprising (ulike priser på basisforbruk og luksusforbruk) av øyeblikkelig og langsiktig forbruk vil vi både kunne hjelpe de fattige og hindre sløseri. Jeg har problemer med å forstå de som mener det er usolidarisk at Norge tar politisk styring over strømprisene innenlands for bl.a. å sikre norsk næringsliv.

Strømforsyningssikkerheten i Norge er svekket ved at vi i 2020 og 2021 har eksportert mer strøm (ca. 25 TWh hvert år) enn noen gang tidligere (se figur. De samme årene importerte vi ca. 5 og 8 TWh som gir netto eksport på henholdsvis 20 og 17 TWh).

Det er ikke kablene til utlandet som primært skaper strømforsyningssikkerhet. Denne kan først og fremst skapes av en regulert eksport i henhold til fyllingsgrad i våre vannbasseng, der det viktigste er å fylle bassengene før vinteren setter inn. Med dagens norske strømforbruk vil en slik strategi ikke redusere vår kapasitet til netto strømeksport og dermed vårt europeiske klimabidrag.

Forutsatt at vi unngår at vann renner over demningene, forklares dette med at over tid er det mengde nedbør minus norsk vannforbruk (til strømproduksjon og annet) som bestemmer hvor mye resterende overskuddsvann som kan omsettes til strømeksport (kontinuitetsprinsippet). I dette bildet spiller det ingen rolle hvor mye vann vi har i bassengene. Da kan vi like godt bedre forsyningssikkerheten med en samfunnsmessig optimal vannregulering (f.eks. ved å stoppe strømeksporten når fyllingsgraden går under 80 prosent).

Stram regulering av vannressursene

Men vi har ennå ca. 100 TWh fossilt forbruk i Norge som skal elektrifiseres, hydrogeniseres og til dels innspares gjennom ENØK-tiltak og effektivisering. Vi skal nok også utvikle noen nye næringer som trenger fornybar energi. Samlet sett antar jeg at det frem mot 2050 i Norge vil være behov for 50-100 TWh ekstra ny fornybar energi. Vi skal selvfølgelig selge overskuddsstrøm, men ved en stram regulering av våre vannressurser mener jeg vi kan og bør minimalisere import spesielt av skitten og dyr strøm.

Jeg mener det også blir feil å planlegge for at vi i fremtiden skal eksportere store mengder strøm (inkludert strømtapet i lange ledninger). Gjennom storstilt utnytting av sol- og vindenergi, inkludert lagring som hydrogen/ammoniakk, i batterier og som potensiell energi, vil Europa og verden i stor grad bli selvforsynt innen 10-20 år, og jeg tør påstå at i løpet av 2030-årene vil fossil energi langt på vei bli utkonkurrert (se min kommentar Olje-Norge vil begynne å slite om ti år).