Parisavtalen: Sjelden har en halv grad betydd så mye for menneskeheten

Jubel da Paris-avtalen var i havn 12. desember 2015. Nå skal avtalen følges opp.
Statsbudsjettet er en viktig begivenhet og legges frem 8. oktober. FNs klimapanel legger frem noe som er langt viktigere samme dag i år.
Det er rapporten som viser hva må til for å nå Parisavtalens målsettinger om å begrense jordas temperaturøkning ned mot 1,5 grader over førindustriell tid. Er det i det hele tatt mulig? Hvordan kan det oppnås? Hva er forskjellen mot togradersmålet?
Forestill deg at du er regjeringssjef
Forestill deg at du er regjeringssjef på en av verdens 39 små øystater, de ligger stort sett i Stillehavsområdet, rundt Afrika og i Karibia og rager ikke stort mer enn 10–20 meter over havet. I Paris i desember 2015 var det disse som fikk til endringen i avtaleteksten som hadde ambisjon å holde oppvarmingen til godt under 2 grader på jorda.
For hvordan skulle man kunne tenke seg at disse lederne skriver under på en avtaletekst som vil føre til utslettelsen av deres egne land? Det er et uomtvistelig faktum at havnivået stiger. Dette skjer på grunn av ekspansjon av vannet når det blir varmere, og fordi man har avrenning fra snø og is i akselererende takt fra land.
Ni av landene risikerer å forsvinne på grunn av klimaendringer. Hele alliansen på 39 øystater frykter for fremtiden.
1,5 grader: Finn ut hva det betyr!
Derfor fikk man inn i avtaleteksten at man skal begrense global oppvarming betydelig under 2 grader og ned mot 1,5 grader. Etter dette fikk FNs klimapanel i oppgave å finne ut hva dette betyr – å nå 1,5 grader istedenfor 2 grader og med hvilken sannsynlighet.
Sannsynligheten for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er der teoretisk, men reelt virker det umulig gitt tregheten i systemet og mangelen på politisk gjennomføringskraft. USAs abdikasjon i spørsmålet er temmelig absurd, men reell.
Når utslippene faktisk økte med cirka 1,4 prosent på global basis i fjor, istedenfor trenden med en utflating noen år, så går ikke dette veien. Per i dag har vi nådd cirka 1 grad global oppvarming og den gjenværende mengden vi kan fortsette å slippe ut av drivhusgasser er derfor svært begrenset.
