Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet tok forleden til motmæle mot Terje Osmundsens kritikk av Perspektivmeldingen 2013.

I denne omgangen griper jeg bare fatt i en flik av Lunds svar til Osmundsen - der temaet er om fornybar energi etter hvert kan bli en trussel mot lønnsomheten i petroleumssektoren.

I meldingen står det at «Ny teknologi, høyere priser på utslipp av klimagasser eller framvekst av alternative energikilder kan en gang i framtiden legge press på priser og lønnsomhet i petroleumsnæringen»(side 73).

Kjetil Lund skriver:

"Osmundsen skriver at dette skjer «her og nå» og at solkraft på kort tid har gjort gasskraft ulønnsomt i Europa. Det vil nok være nytt for de fleste at petroleumsnæringen i alminnelighet er ulønnsom i dag. Forklaringen bak de lave gassprisene i Europa er nok også mer komplisert enn økt produksjon av solkraft. Den viktigste forklaringen er lave kullpriser kombinert med lave CO₂-priser."

Her er Kjetil Lund etter mitt syn for lettvinn. Han ser ut til å overse solenergiens endringskraft.

Solenergi har sammen med vindkraft stor betydning for de endrede markedsforholdene i kraftsektoren i Europa – der gassen for tiden er en taper. Årsaken er at sol- og vindenergi "tilter" prisdannelsen i kraftmarkedet. Den fornybare kraften har ingen kostnader til drivstoff og skyver derfor den dyreste kraften ut av markedet. Fordi gass er dyrere enn kull, er det gassen som skyves ut.

Dette gir de store kraftselskapene som E.On og Vattenfall betydelig hodebry fordi deres inntekter svinner. Solenergien er farligere enn vindkraften fordi den fjerner etterspørsel i "peak hours" på dagtid – den mest lønnsomme produksjonen forsvinner. Se for eksempel denne saken der Johannes Teyssen i E.On snakker om CO₂-markeder og fornybar energi.