Regionalt næringsliv må vurdere egen klimarisiko
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group har nylig gått gjennom bærekraftsrapporteringen til 100 børsnoterte selskaper i Norge. Hele 63 av dem oppga ingen informasjon om hvilke klimarelaterte risikoer de kan være utsatt for. Bare 12 var tydelige på hvordan de skal ta hensyn til klimarisiko, viste analysen.
Men å hoppe over vurderingen av egen klimarisiko kan koste mange virksomheter dyrt – uansett størrelse. Bedrifter påvirkes av at klimapolitikken nå strammes til og av at det utvikles ny teknologi som skal bidra til at klimamålene nås. I tillegg kommer konsekvensene av selve klimaendringene. Alt dette utgjør betydelig risiko for fremtidig lønnsomhet i bedrifter som i dag holder hjulene i gang i lokalsamfunnene i Norge.
Økonom Martin Skancke, som ledet regjeringens klimarisikoutvalg, har forklart det slik: Framfor å konsentrere seg om hvordan din bedrift eller investering påvirker klimaet (altså egne CO₂-utslipp), må problemstillingen snus rundt. Bedriftene må spørre hvordan klimapolitikk og klimaendringer kan påvirke lønnsomheten i selskapet. Og: Hvordan skal min bedrift – liten eller stor – tjene penger hvis vi lykkes i klimapolitikken? Er det noe av det jeg tjener på per i dag som ikke vil ha et like stort marked om vi når klimamålene?
Med
andre ord: En rekke produkter og tjenester kan bli mindre ettertraktet. Det
fikk Møllergruppen
erfare i vår. Selskapet røyk på et giganttap fordi bensin- og dieselbilene som de
ventet inn fra leasingkundene ikke på langt nær var så ettertraktet som de
hadde tatt høyde for i de økonomiske kalkylene. Teknologiskiftet til elbiler
kom mye raskere enn ledelsen hadde trodd.
Energiomstillingen
fra fossil til fornybart går etter mine begrep fortvilende seint. Men på noen
områder som gjelder klimarisiko går det ganske fort. Investorer, for
eksempel, ligger langt foran i vurderingen av hvilke virksomheter de skal putte
pengene i. Et ferskt eksempel er selskapet Hitecvision i Rogaland. I etintervju med på nyåretsa toppsjef Ole Ertvaag at selskapet ikke hadde konkrete planer om å gå inn igrønne investeringer. Bare noen måneder seinere skrev :«Hitecvision under kraftig press fra investorene – varsler storsatsing påfornybar.» Og: «Det var på en rundtur hosselskapets 50 investorer tidligere i år han fikk den klare beskjeden. Mange avdem vil ikke lenger være med på investeringer i olje- og gassektoren.»Hitecvision forvalter skyhøye 55 milliarder og har eierandeler i mangt innenoljeservice og annen petroleumsaktivitet langs norskekysten. Men investorenespenger sitter ikke lengre like løst til oljerelatert virksomhet.