Energieffektivisering og fleksibilitet blir av mange pekt på som kinderegget over alle kinderegg: mer og billigere kraft og klimamål som nås mens vår verdifulle natur får stå i fred. Å bruke den energien vi allerede har mer effektivt er derfor smart – og på høy tid.

Dette er litt av bakgrunnen for at regjeringen nå styrker satsingen på enøk og utarbeider en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering. Klima- og miljødepartementet presiserte nylig Enovas mandat knyttet til energi. Det omfatter nå energieffektivisering i alle sektorer og åpner i større grad for støtte til moden og velkjent teknologi, i umodne markeder. 

Nå har departementet mottatt Enovas anbefaling på hvordan enøk-innsatsen kan styrkes. Både i form av et utførlig innspill til den kommende handlingsplanen og hvordan Enova tenker å følge opp det særskilte energieffektiviseringsoppdraget foretaket fikk i februar.

Enovas energisatsing er i milliardklassen, hvorav en halv milliard er rykende ferske enøk-midler. Med mer midler blir det mer enøk. Satsingen legger vekt på å bygge ned barrierer og skape varige markedsendringer slik at energieffektiviseringspotensialet på sikt i større grad kan utløses uten støtte.

Enova lanserer noen nye spennende nye grep. I tråd med Energikommisjonens anbefaling skal støtten mot industri, yrkesbygg, borettslag og sameier få et løft. Enova utvikler en investeringsstøtte som kobles til forbedret energiytelse basert på en grundig kartlegging som bidrar til å løse opp i informasjonsbarrieren, og stimulerer til vekst i markedet for energitjenester.

I flerbolighus og yrkesbygg kan energimerkeordningen være målestokken. Problemet er bare at det er for få bygninger som har energimerke. For småhus er energimerkeordningen innrettet på en annen måte. Dersom ordningen endres kan også støtten i dette segmentet på sikt betinges på hopp i energikarakter. I mellomtiden er det økt budsjett og løpende endringer i Enova-tilskuddet som gjelder.

Når enøk-innsatsen i større grad kan kobles til forbedring i energikarakter, er ikke teknologivalget i seg selv det avgjørende, men resultatet. Dette åpner for at boligeier kan oppgradere de deler av bygningskroppen og tekniske systemer som er mest kostnadseffektiv og passer best med den enkeltes økonomiske handlingsrom. Det er vinn-vinn.

Disse grepene er ment å være en midlertidig boost som spiller på lag med andre regelverksendringer. Enova peker på at flere andre rammebetingelser må på plass for å få fart på enøk-markedet. Eksempler er tilpasninger i byggteknisk forskrift, at flere bygg må få energimerke, og at energimerkeordningen kobles til grønn finans, altså EUs taksonomi-regelverk for bærekraftige investeringer. Når kapitalstrømmene vektlegger forbedret energiforbruk i bygg gjennom for eksempel lavere grønne renter, kan det lette den økonomiske byrden for mange og flere enøk-tiltak kan gjennomføres.

Enova vil fortsette å støtte effektive og fleksible energisystemer gjennom for eksempel fjernvarme, varmesentraler, utnyttelse av overskuddsvarme i industrien og utvikling av ny teknologi som havvind. Til sammen legger Enova opp til å støtte energieffektivisering og energi mer i bredt med mellom 1,5 mrd. og 2 mrd. kroner i år.

I tillegg peker Enova på et potensial for utvidet støtte til lavinntektshusholdninger. Regjeringen har løftet denne gruppen i årets budsjett og Stortinget bevilget 160 millioner kroner til dette formålet i år.

Enovas arbeid danner et solid faglig grunnlag for videre arbeid med energieffektivisering. Dette tar regjeringen med seg i det videre arbeidet med en handlingsplan for energieffektivisering.