Kjell Inge Røkkes brev til Akers aksjonærer er interessant lesning fra klimaståsted. Han beskriver hvordan Akers virksomheter preges av oljeprisfallet. Røkke er sterkt eksponert mot olje og gass, både som utstyrsleverandør gjennom Aker Solutions og Kværner, og som storeier i oljeselskapet Det Norske.

Men om det nå er nedtur i oljebransjen, så vil det snu i det lange løp, ifølge Røkke – fordi verden trenger mer energi og den vil komme fra olje og gass.

Mens store oljeselskaper som Statoil, BP og Shell i økende grad forholder seg til klima, og kommentatorer som FTs Nick Butler og gass-eksperten Dieter Helm drøfter hvordan oljesektoren bør posisjonere seg, vil ikke Kjell Inge Røkke la aksjonærene sine bli forstyrret av slikt. Røkke ser tvert imot ut til å være i den kategorien næringslivsleder som BPs tidligere toppsjef Lord Browne pekte på i en tale i fjor høst; oljetopper som ikke vil erkjenne at klima er en eksistensiell trussel mot forretningsvirksomheten deres.

Røkke gjengir interessant analysemateriale. Han bruker tall fra Det internasjonale energibyrået IEAs new policy scenario for å vise hvordan etterspørselen kan tenkes å utvikle seg. IEAs new policy scenario peker mot en temperaturendring på 3,6 grader og sier at oljeetterspørselen i 2030 vil ha økt til omkring 105 millioner fat olje om dagen fra dagens drøye 90 millioner fat. For å vise tilbudssiden, bruker han tall fra Rystad Energys database, kanskje verdens beste kilde på tilgangen til oljefelt gitt ulike prisnivåer. Med oljepriser under 110 dollar blir det fra 2017 en gradvis økende ubalanse som indikerer at oljeprisen må opp for å møte etterspørselen.

Det samme resonnementet var Jarand Rystads budskap forleden. Oljen skal ifølge Rystad opp til 100 dollar.

Røkke skriver at analysebyråer har «anslått investeringsbehovet i verdens oljeindustri til 17.000–20.000 amerikanske dollar de neste 15 årene for å møte behovet for 105 millioner fat per dag i 2030». Han konkluderer: