Omstillingen til fornybar energi i Europa følges av heftige debatter om kostnader. Utbyggingen av sol- og vindkraft framskyndes av subsidier, og forbrukerne får mye av regningen. Dette er selvsagt kontroversielt, og strømmen fra sol og vind framstår fort som dyr. Men samtidig sparer den høyere andelen fornybar energi samfunnet for kostnader knyttet til utslipp av CO₂ og luftforurensning (NOx, SO2, svevestøv).

I Tyskland analyserer forskere ved Fraunhofer-Institut og flere andre forskningsinstitusjoner fortløpende kostnadene ved omleggingen av energisektoren. Denne tabellen hentet fra en Fraunhofer-rapport viser miljøkostnadene i cent per kilowattime (kWh) for de ulike energitypene. «Treibhausgase» er drivhusgasser, «Luftschadstoffe» er luftforurensning:

Vann- og vindkraft er altså de mest miljøvennlige energiformene. Strøm fra vannkraft har en miljøkostnad på 0,18 cent per kWh (tilsvarer 1,3 øre), vindkraft bare noe mer med 0,26 cent. Strøm fra solcelleanlegg (PV) forårsaker en kostnad på 1,18 cent per kWh (8,8 øre). Brunkull er den skitneste energiformen, og påfører samfunnet hele 81 øre per kWh i miljøskader, mesteparten fra utslipp av CO₂. Tyskland fikk i 2010 dekket 44 prosent av sitt strømbehov med kull.

I dette regnestykket er for øvrig ikke kostnader ved tapte naturverdier som følge av utbygging av vind- og vannkraft tatt med.

Deutsche Welle har i en artikkel sammenstilt dataene for miljøkostnader med investerings- og produksjonskostnader for nye kraftverk:

Regnet på denne måten er altså vindkraft (landbasert) allerede billigere enn alle fossile energiformer, også gass. Strøm fra solceller er i ferd med å bli billigere enn kull.

Hva så med det totale samfunnsøkonomiske regnestykket? En forskergruppe undersøker nytte- og kostnadsbildet ved omleggingen til fornybar energi for det tyske miljøverndepartementet. For 2011 kommer de fram til totale kostnader på 10,9 milliarder euro og en nytte på 9 milliarder euro. Nytten beror alene på at mer fornybar energi senker utslippene av klimagasser. Forskerne peker også på at omleggingen har flere positive virkninger som ikke er tallfestet. Dette er blant annet nytten av en raskere teknologisk utvikling og en mer innovativ økonomi. Dessuten reduserer utfasingen av atomkraft faren for ulykker ved atomkraftverkene. Stresstesten EU-kommisjonen nylig har gjennomført av sikkerheten ved medlemslandenes atomkraftverk viste at nesten alle har forbedringsbehov.

Miljøkostnadene ved atomkraftverkene har Fraunhofer-forskerne ikke tallfestet. Dette er også ekstremt vanskelig, fordi man da må anslå hva kostnadene ville være ved en eventuell ulykke. Forskere ved tankesmien Forum Ökologisch-Soziale Marktwirtschaft (FÖS) har forsøkt likevel (last ned studien som pdf). Kostnaden anslås til mellom 31 og 54 cent per kWh (se figuren over).

Rapporten fra FÖS (betalt av Greenpeace og den tyske vindkraftbransjens forening BWE) er også et innlegg i debatten om subsidier til fornybar energi. Forskerne peker på at også atomkraft og fossil energi subsidieres i Tyskland. Denne figuren viser utviklingen i subsidier per kWh siden 1970:

Den tyske regjeringen og den nye miljøvernministeren Peter Altmaier har i år tatt enkelte grep for å få kostnadene ved utbygging av solenergi under kontroll. En reform av støtteordningen (feed-in-tariffen) senket støttebeløpene og forutsetter bl.a. at subsidier til nye solenergianlegg skal opphøre når en kapasitet på 52 gigawatt (GW) er nådd. Drøyt 30 GW er til nå installert. Debatten om kostnadene ved «die Energiewende» fortsetter likevel, og kan bli en valgkampsak før valget neste år.