Klima– og miljøtoppmøtet i Frankrike som innledes denne helgen, 14-16. september, fikk en brå aktualitet denne uken, da det i et lekket notat kom frem at man på sentralt hold planlegger å nedsette en kommisjon for å revurdere forbudet mot utvinning av skifergass på fransk jord.

Som en oppfølger av Grenelle-prosessen om klima og miljø tidlig i president Sarkozys presidentperiode, inviterer den nye franske regjeringen til et nasjonalt dialogmøte om samme tema denne helgen. Her deltar både ministre og representanter for næringsliv, miljøorganisasjoner, forskning og regionale myndigheter. Det er store forventninger til at den rødgrønne regjeringen vil legge frem konkrete forslag til hvordan den har tenkt å innfri de relativt ambisiøse miljømålene som lå til grunn for pakten mellom Sosialistpartiet og de Grønne foran vårens valg.

President Hollande gikk i sin åpningstale langt i å forsikre deltakerne om at regjeringen står fast på sine løfter om en mer bærekraftig utvikling. Frankrike vil foreslå at EU reduserer CO₂-utslippene med hele 40 prosent innen 2030, sa han, og vil være vertskap for et globalt toppmøte i 2015. Subsidiert innfasing av el-biler, passivhus og fornybar energi sto sentralt i foredraget, men det var få konkrete planer i denne omgang. Men det som først og fremst ble lagt merke til, var presidentens klare melding om at regjeringen ikke har endret standpunkt i skifergasspørsmålet. Fracking vil ikke bli tillatt, sa han, men åpnet samtidig døren for kommersiell utvinning av skifergass dersom ny og renere teknologi dukker opp.

Før skifergassen kom på dagsorden, så det hele relativt oversiktlig ut. Foruten en stor vekt på energieffektivisering, er planen at andelen kjernekraft i strømforsyningen reduseres til ca 50 prosent i 2025, mot ca 75 prosent i dag. Dermed burde alt ligge til rette for en langsiktig vekst i fornybar energi, vind, sol og bioenergi. Men myndighetenes tiltak lar vente på seg, av flere grunner. Motstand fra lokalbefolkningen (vindmøller på land) og fortsatt relativt høye kostnader (offshore vind og solenergi) sammenlignet med den «billige» kjernekraften er de viktigste grunnene til at Frankrike ligger på etterskudd av utviklingen av fornybar energi. I mellomtiden blør alle bedriftene som har satset på den grønne energibølgen i Frankrike; bare i solcellebransjen er det forsvunnet nærmere 10.000 arbeidsplasser siden landet i 2010 stoppet programmet med feed-in-tariffer to år etter at det var innført. En annen effekt ar at landet er blitt avhengig av import av relativt dyr strøm fra Tyskland de siste par årene. Et par år med lite nedbør (forsmak på klimaendringer i vente?) har gitt svikt i produksjonen av vannkraft. Strømleverandøren Electricite de France, EDF, har varslet at tariffene må øke betydelig i årene fremover, for å legge til rette for økt produksjon og sparing. Hollandes fremste resept for å finansiere energiomleggingen er å få EU-landene med på å ilegge en CO₂-avgift på import til unionen.