Europaminister Vidar Helgesen (H) har varsla at han er klar for å melde inn Noregs posisjon til EUs rammeverk for klima og energi fram mot 2030. Mens EU i dag har mål for både utsleppskutt, fornybar energiproduksjon og energieffektivisering, vil den norske regjeringa at EU etter 2020 berre skal ha eitt klart mål – storleiken på klimagassutslepp.

Det er fleire grunnar til at EU ikkje bør lytte til den norske regjeringas anbefaling:

1. EU2020 – ein suksess å bygge vidare på

I det store og det heile har EUs tredelte 2020-pakke, som blei vedteken i 2007, vore ein suksess. Førebels løypemelding viser at EU samla sett er på god veg til å nå to av dei tre 2020-måla:

2. Langsiktigheit for investorar og næringsliv

Å gå vekk frå mål om fornybar energi og energieffektivitet etter 2020 vil vanskeleg kunne oppfattast som anna enn eit signal om at det politiske engasjementet for energiomstilling er svekka. Dette kan resultere i «feile» investeringar som gjer det vanskelegare og dyrare å realisere målet om eit utsleppsfritt energisystem i Europa.

Om EU ønskjer å sende eit klart signal til investorar og næringsliv om politikkens klimaambisjonar på kort og lang sikt, er det avgjerande at det fattast bindande mål for både CO₂-reduksjon, fornybar energi og energieffektivitet.

3. Alle banar mot 2050 krev meir fornybar energi

EUs mål for 2050 er at unionen skal redusere klimagassutsleppa med 80-95 prosent samanlikna med 1990. Frå å stå for nesten ein fjerdedel av EUs utslepp i dag, skal kraftsektoren nokre tiår fram i tid vere heilt utsleppsfri. Det endelege svaret på EUs store energiutfordring er difor ikkje å erstatte kol med gass, slik den norske regjeringa no argumenterer, men å erstatte fossilt med fornybart. Uansett kva utviklingsbane (pdf) vi vel fram mot 2050, må vi produsere mykje meir fornybar energi. Å kutte forpliktande fornybarmål etter 2020 gir difor inga meining.