Finansminister Siv Jensen skriver i Nasjonalbudsjettet (side 150-154) hvordan Oljefondets nedsalg av kullaksjer skal foregå i praksis: 2016 blir året da alle selskaper som er «kandidater» for nedsalg skal vurderes. Alle nedsalg skal offentliggjøres og begrunnes. Det blir med andre ord en rad av negative nyheter fra Oslo for kullavhengige selskaper gjennom neste år, enten de er engasjert i gruvedrift eller i kraftproduksjon.

Oljefondets klimaprofil skjerpes gjennom to viktige endringer som begge trer i kraft fra årsskiftet.

For det første trer det nye såkalte «adferdsbaserte klimakriteriet» i kraft. Kriteriet rettes ifølge nasjonalbudsjettet mot selskaper der det er uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser.»

Her kan selskaper fra alle sektorer og bransjer innklages, og det vil være Etikkrådet under Johan H. Andresens ledelse som skal gjøre vurderinger og så fremme tilrådinger overfor Norges Bank. Denne nye regelen åpner for spennende diskusjoner og krevende vurderinger om ulike selskapers opptreden og ansvar på klimafeltet. For eksempel vil oljesandselskaper og selskaper som lager drivstoff av kull kunne ligge dårlig an.

For det andre iverksettes det nye såkalt «produktbaserte kriteriumet» for kullselskaper, både innen gruvedrift og kraftproduksjon. Det er usikkert hvor mange selskaper dette samlet vil gjelde, men Norges Bank har anslått at omkring 120 selskaper vil kunne omfattes. Dette gjelder både selskaper som er engasjert i drift av kullgruver, og kraftselskaper som bruker kull for å produsere strøm.

I tråd med innstillingen fra Finanskomiteen fra våren 2014 legges det opp til en terskel om at 30 prosent av inntektene, eller baserer mer enn 30 prosent av sin virksomhet på kull, bør underkastes observasjon eller utelukkelse.

For hvert enkelt av disse selskapene vil det måtte gjøres vurderinger og utøves betydelig skjønn, baser på tilgjengelige data. Det er ikke rett frem å avklare hvordan for eksempel et kraftselskap med en bred sammensetning av sin produksjonsportefølje skal evalueres.

Finansdepartementet refererer også til at Norges Bank mener «observasjon kan være aktuelt når selskaper har konkrete, tidsavgrensede planer som tilsier at virksomheten vil falle under terskelnivåene». Slik kan løfter om bedre oppførsel sikre selskaper mot å bli kastes ut.

Norges Bank skal ha et selvstendig ansvar for å plukke ut selskaper som skal utelukkes etter det nye kriteriet, men Etikkrådet kan også tilrå utelukkelser.