Smart strøm trenger smarte forbrukere

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Sist mandag ble det kunngjort at Norge utsetter utrullingen av Avanserte Måle- og Styresystemer (AMS) – også kalt smarte målere – i to år frem til 2019. Norske strømforbrukere får to år til på seg til å bli smartere med å avlese sine strømdata og ikke minst bruke dem aktivt. Likevel er det ikke bare bedre tid som trengs for å utløse potensialet.
AMS senest i 2019
AMS er en teknologisk oppgradering av strømmålerne som tillater toveiskommunikasjon og toveisinformasjon. Nettselskapene får fjernavlese måleverdier direkte via nye digitale målere. Forbrukerne får tilgang til mer presise måleverdier (min. timeverdi) som gir mer presis fakturering og tillater, med tilleggstjenester, en nøyaktig styring av forbruket med hensyn til kraftpris og tariffer. Derfor åpner AMS for såkalt laststyring på både sentralt og lokalt nivå.

Diskusjonen om en nasjonal ordning for AMS begynte i Norge i 2005, men gjeldende regler ble ikke innført før juni 2011 som en endring av den såkalte avregningsforskriften. Nettselskapene har hovedansvaret for å installere målerne på alle målepunkter i sitt konsesjonsområde, opp til 80 prosent innen januar 2016 og 100 prosent innen januar 2017. Den nye fristen blir nå januar 2019 for full utrulling. Norge begynte sent med AMS, og ville være raske for å ta igjen forsinkelsen i forhold til andre land. Likevel er det fremdeles mye å avklare (sentral database, standarder, unntaksregime) og det ser ut til at Norge kun vil klare å innrette seg etter EU-fristen i 2020, slik den er definert i eldirektivet.
Nye rettigheter...
Innføring av AMS gir strømforbrukerne nye rettigheter. Forbrukerne får bl.a. tilgang til sine måledata fra nettselskapet, får verdi- og prisinformasjon fra leverandøren på et display og får tilknyttet eksternt utstyr til AMS. De som produserer strøm selv får sende denne til nettet.


