Fremtidens energisystem blir fornybart og desentralt – med sol i sentrum. Gamle aktører må tilpasse seg en ny virkelighet.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Solenergiens gjennombrudd er det absolutt viktigste som har skjedd de siste årene.
Illustrasjonen under er hentet fra det amerikanske finanshuset Bernstein. De flate strekene er prisutviklingen på kull, olje og gass. Den nesten loddrette streken er prisutviklingen på solenergi.
Billigere sol. Denne illustrasjonen viser hvordan solenergi har falt i pris de siste årene - målt mot kull, olje og gass. Kilde: Bernstein
Globalt er billig solenergi en disruptiv teknologi som vil danne kjernen i et helt nytt energisystem.
I tradisjonell fremstilling av elektrisitet, for eksempel fra kull, kjernekraft eller stor vannkraft, produseres strømmen i store enheter og går enveis til forbrukeren. Planleggings- og byggetiden er lang, kanskje tiår. Inngangsbarrierene er høye. Kapitalbehovet er stort. Det er ofte halv- eller helmonopoler som gjør jobben.
Lett karikert kan vi kalle dette systemet for «Sovjet» – det er enveis, monopolistisk, langsomt, sentralisert.
Gammelt og nytt: Det nye energisystemet ligner på internett - mens det gamle var sentralisert og enveis. Kilde: ILSR
Det nye energisystemet likner mer på «internett» – det er desentralt, det endres hurtig, har høy innovasjonstakt, sterk konkurranse – små og store enheter kan kobles sammen ved hjelp av digital teknologi.
Med solenergiens gjennombrudd kan strøm i prinsippet produseres over alt, i store og små enheter, på hustak, på lagerbygg, på brakkarealer i veikanter – eller i store solkraftverk som det nå bygges mange av rundt om i verden.
Med ny batteriteknologi kan solstrømmen lagres til kveldsbruk. Dette kan også gjøres i både stor og liten skala – fra svære batterianlegg som sikrer strømnettet i California til små mikrosystemer som gjør at fattigfolk i Afrika og Asia kan ha leselys om kvelden.
Solenergien vinner frem i stadig nye land. I tillegg ødelegger den lønnsomheten i tradisjonell kraftproduksjon i langt større grad enn markedsandelen skulle tilsi. Dette er litt teknisk og komplekst, men mye sol og vindenergi fører til lavere markedspriser på kraft.
Sol og vind forstyrrer altså gamle forretningsmodeller og legger grunnlag for nye løsninger. Hundretusenvis av husholdninger kan kobles sammen i såkalte virtuelle kraftverk og kjøpe og selge strøm til hverandre. Dette skjer i Tyskland, det kommer til å skje over hele verden.
Hva så med Norge? Vi har jo vannkraften.
Den teknologiske trenden i retning desentralisert fornybar energiproduksjon vil også treffe Norge. Solenergi vil bli vanlig også hos oss.
Både husholdninger og bedrifter vil ønske å lage sin egen strøm og det vil dukke opp selskaper som tilbyr attraktive løsninger.
De etablerte kraftselskapene vil oppleve at nye konkurrenter kommer inn og kniper en andel her og en andel der. Smarte styringssystemer og energieffektivisering virker på samme måte som solenergien. Med digitaliseringen kan forbruket begrenses og styres på en helt annen måte enn før.
Markeder preget av stabilitet og lange tidshorisonter kan endevendes i løpet av kort tid.
For de gamle aktørene betyr alt dette en stor trussel. De mister kontrollen.
Likevel fortsetter de gamle aktørene å produsere analyser som tilsier at fremtiden vil være en forlengelse av fortiden. Det internasjonale energibyrået IEA, de store oljeselskapene, og energi-establishmentet for øvrig, har totalt undervurdert vekstkraften i fornybar energi, særlig sol.
Samtidig har den etablerte energisektoren ofte stor politisk innflytelse og kan vende seg til myndighetene og be om beskyttelse – om reguleringer som hindrer folk i å legge solceller på taket sitt. Her er en rapport fra Australia. Vi ser konflikt rundt dette mange steder, for eksempel i Florida, Nevada og Arizona i USA.
Der har denne striden gitt opphav til en litt aparte politisk bevegelse; Tea Party for Solar.
Det er egentlig ganske logisk. Å lage sin egen strøm må være en opplagt rettighet – minst på linje med retten til å eie sitt eget haglegevær!
Så litt om klimapolitikken som drivkraft. Paris-toppmøtet rotfester forventningen om at den store energiomstillingen verden trenger vil skyte fart. Det er ingen seriøse krefter som lenger er i tvil om retningen. Spørsmålet er hvor fort det grønne skiftet går, ikke om det kommer.
Det er et mylder av beslutninger i politikken, og ikke minst i næringslivet og blant investorer, som vil forme overgangens videre løp. Når store selskaper som Google, IKEA og BMW sier de vil bruke bare fornybar energi i sine operasjoner, så peker det ut en retning.
Ingen del av energifeltet er lenger fredet for konkurranse. I transportsektoren har oljen hatt monopol. Men det er også i ferd med å bli brutt.
Det tok 20 år før verden fikk den første millionen elbiler. Den neste millionen kommer i løpet av 18 måneder.
Dette påvirker selvsagt verdens kullmarked og alle verdikjeder som har berøringsfelter mot Kinas kullforbruk, for eksempel fraktratene i shipping. Sjekk aksjekursen på tørrbulk-rederiene på Oslo Børs. Det er et godt eksempel.
Men å ta knekken på lokal forurensning forutsetter også at det gjøres noe med trafikken, diesel og bensin må bort.
Når alternativer kommer i form av el- og hydrogenbiler, så er det lettere å velge annerledes. Mye tyder på at forbrenningsmotoren vil få sine arvtakere – etter lang og tro tjeneste. Ny teknologi og nye forretningsmodeller vil fjerne etterspørsel.
At dette over tid vil påvirke markedsutsiktene for olje og gass, er rimelig opplagt. Konkurransen vil bli hardere. Nye aktører vil komme og true etablerte modeller og systemer. Noen av dem vil lykkes, andre vil feile.
For min del ønsker jeg alle urokråker hjertelig velkommen. Jeg tror det er helt nødvendig for å få til et så raskt og altomfattende skifte i økonomien som er nødvendig for å hindre de mest alvorlige klimaendringene.
Så må de gamle og etablerte aktørene finne sin plass, tilpasse seg nye omgivelser.
Evner de ikke å endre seg, ja så vil de forsvinne.
