Sol- og vindkraft. Før: Dyrt og subsidiert. Nå: Lønnsomt og billig.

Ny vindkraft i Norge og Sverige er trolig den billigste nye kraftproduksjonen i Europa nå. Bildet er fra Statkrafts anlegg på Hitra. (Foto: Ole Martin Wold)
Foto: Ole Martin Wold
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Hvorfor er det grunn til å juble? Jo, fordi billig fornybar
energi, som kan bygges ut raskt, gjør det mulig å kutte klimagassutslippene i
tempoet som er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen. Uten rask og
meget omfattende utbygging av vind- og solenergi over hele kloden vil det være
fullstendig umulig å nå Paris-målene.
Kostnadsreduksjonene innen sol- og vindenergi har vært mye omtalt de siste årene, men det er først nå at man kan begynne å se de virkelige virkningene av at de nye fornybare energikildene har blitt billigste alternativ. Vind- og solenergi er ikke lenger «bare» billigere enn ny fossilkraft, men i mange tilfeller også billigere enn eksisterende kraftproduksjon. De nærmeste årene vil vise hva denne fundamentalt nye situasjonen vil bety i praksis.
Trolig er landbasert vindkraft i Norge og Sverige nå den billigste nye kraften som kan bygges ut i Europa. Under 30 øre/kWh er svært lavt. Bare en sammenlikning: Med CO₂-pris på ca € 20 pr tonn vil et kullkraftverk alene ha utslippskostnader på nesten 20 øre/kWh. Et gasskraftverk vil klare seg med halvparten i utslippskostnad, men gå konk med en strømpris som gir god lønnsomhet for et nytt og effektivt vindkraftverk.
Kostnadsbildet er fullstendig endret siden de grønne sertifikatene ble innført i 2012. Da trengte vindkraften store subsidier. Vindkraften kunne ikke konkurrere på markedsvilkår. Men nå har dette snudd. Teknologiske fremskritt, større og mer effektive turbiner, har gjort at kostnadene er vesentlig redusert.

Det samme er tilfelle i deler av verden der forholdene er gunstige for produksjon av solenergi. Der vil solenergi være enda billigere enn vindkraft og kostnaden for ny solenergi så lave at store anlegg kan bygges ut og levere strøm til langt lavere kostnader enn kull- og gasskraftverk kan klare. I mange land vil vi nå se at solenergi blir bygd ut uten subsidier og støtte. I Spania inngås for eksempel avtaler etter samme modell som for vindkraft i Norge. Store industriselskaper kjøper strømmen på lange kontrakter. Dette gir i sin tur grunnlag for billig finansiering.