Hvorfor er det grunn til å juble? Jo, fordi billig fornybar energi, som kan bygges ut raskt, gjør det mulig å kutte klimagassutslippene i tempoet som er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen. Uten rask og meget omfattende utbygging av vind- og solenergi over hele kloden vil det være fullstendig umulig å nå Paris-målene.

Kostnadsreduksjonene innen sol- og vindenergi har vært mye omtalt de siste årene, men det er først nå at man kan begynne å se de virkelige virkningene av at de nye fornybare energikildene har blitt billigste alternativ. Vind- og solenergi er ikke lenger «bare» billigere enn ny fossilkraft, men i mange tilfeller også billigere enn eksisterende kraftproduksjon. De nærmeste årene vil vise hva denne fundamentalt nye situasjonen vil bety i praksis.

Trolig er landbasert vindkraft i Norge og Sverige nå den billigste nye kraften som kan bygges ut i Europa. Under 30 øre/kWh er svært lavt. Bare en sammenlikning: Med CO2-pris på ca € 20 pr tonn vil et kullkraftverk alene ha utslippskostnader på nesten 20 øre/kWh. Et gasskraftverk vil klare seg med halvparten i utslippskostnad, men gå konk med en strømpris som gir god lønnsomhet for et nytt og effektivt vindkraftverk.

Kostnadsbildet er fullstendig endret siden de grønne sertifikatene ble innført i 2012. Da trengte vindkraften store subsidier. Vindkraften kunne ikke konkurrere på markedsvilkår. Men nå har dette snudd. Teknologiske fremskritt, større og mer effektive turbiner, har gjort at kostnadene er vesentlig redusert.

Det samme er tilfelle i deler av verden der forholdene er gunstige for produksjon av solenergi. Der vil solenergi være enda billigere enn vindkraft og kostnaden for ny solenergi så lave at store anlegg kan bygges ut og levere strøm til langt lavere kostnader enn kull- og gasskraftverk kan klare. I mange land vil vi nå se at solenergi blir bygd ut uten subsidier og støtte. I Spania inngås for eksempel avtaler etter samme modell som for vindkraft i Norge. Store industriselskaper kjøper strømmen på lange kontrakter. Dette gir i sin tur grunnlag for billig finansiering.

Forbedringene i teknologi er drevet frem i et samspill mellom politikk og marked, der skattebetalerne og forbrukerne i landene som var tidlig ute – som Tyskland – har betalt mye for fremskritt som hele verden nå nyter godt av.

Der det tidligere var nødvendig med subsidier, som forbrukerne på en eller annen måte må betale for, betyr kostnadsreduksjonene at regningen blir lavere – både for industrien og for folk flest. Fornybar energi representerer ikke lenger en ekstraregning. Det er omvendt. Fornybar energi betyr at energitjenestene samfunnet trenger kan leveres billigere enn før.

Dette øker naturligvis interessen for å bygge ut sol- og vindkraft. Vi er vitne til markedsøkonomiens skjønnhet. Kapital, teknologi og kompetanse vil raskt bevege seg dit det er gode muligheter for inntjening. I Norge betyr dette at interessen for å bygge vindkraft øker. Om noen, som Statkraft, trekker seg ut, så vil andre komme til. Subsidieregimet de grønne sertifikatene representerer er under avvikling. Det trengs ikke lenger. Den politiske utfordringen blir å velge prosjektene som innebærer minst mulig naturinngrep og lavest mulig konfliktnivå.

Uten kostnadsreduksjonene hadde vi ikke hatt stridighetene om utbygging av vindkraft, men vi ville heller ikke hatt muligheten til å tilby ny og gammel industri kraft til en så konkurransedyktig pris. At selskaper som Alcoa og Hydro kan få billig strøm sikrer deres verdiskaping og arbeidsplassene som følger med. Det er mye som må på plass før Mo i Rana får en gigafabrikk for batterier, men det er tilgang på rikelig og billig fornybar energi som er den viktigste forutsetningen for at slike prosjekter kan se dagens lys. 

For klimaet er dette godt nytt, ja avgjørende. For fortsatt er det sånn at veksten innen fornybar energi globalt er for lav til å holde tritt med den underliggende etterspørselsveksten. Derfor stiger utslippene fremdeles. Men når den nye og utslippsfrie energien er billigere enn eksisterende fossil kraftproduksjon, så kan mye skje på kort tid.

Store vindkraftanlegg kan realiseres raskt, solenergi kan bygges enda fortere. Energisystemene er i kraftig forandring. Digitalisering og desentralisering er nøkkelordene. Vi kan legge til demokratisering, fordi gamle hel- og halvmonopoler utfordres. De som taper når det bygges ut ny fornybar energi er eierne av den gamle infrastrukturen. Kull- og gasskraftverk blir utkonkurrert. I deler av verden der CO₂-utslipp har en kostnad, skjer det raskere enn det ellers ville gjort. Kombinasjonen av billig fornybar energi og CO₂-prising kan gjøre underverker.

Politikkens rolle endres. Den nye utfordringen blir å hindre at de gamle og fossile aktørene bruker sin politiske og økonomiske makt til å forsinke omstillingen. Donald Trumps politikk i USA er oppskriften på hvordan de gamle strukturene beskyttes. Det er mye treghet i systemene, og mange arbeidsplasser knyttet til de gamle regimene som skal bort. Hensynet til kullarbeiderne må ivaretas, men ikke slik at utviklingen stanser opp.

Sol- og vindenergi er teknologier verden trenger. At de konkurrerer ut den fossile energien gir håp om at klimakampen kan vinnes.