Utfordringene for sol og vind er ifølge IEA å sikre at utbyggingen må skje på en måte som tjener energisystemet som helhet. Når det gjelder elbiler, anbefaler IEA incentiver for å få flere til å kjøpe elbil, sammen med utbygging av ladeinfrastruktur. Batterilagring kan ifølge IEA stimuleres ved at det blir tydeligere hvordan batterier kan gjøre nytte for seg i energisystemene.
I gul sone
Innen fornybar energi, havner både offshore vind og vannkraft i kategorien der det skjer en del bra, men ikke raskt nok. Veksten må opp både i offshore vind og i vannkraft for å holde tritt med tempoet togradersmålet krever. Kostnadsreduksjoner vil være nøkkelen for å få opp farten i offshore vind, mener IEA. For vannkraften pekes det på endringer i markedsdesign som gjør det lettere å vise verdien fleksibel vannkraft har for kraftsystemene.
En rekke industrisektorer havner også i den gule sonen. Treforedling, stål og jern, aluminium, sement og kjemisk industri opplever alle fremgang, men altså ikke i rask nok takt. Anbefalingene handler om å få ned klimaavtrykket i produksjonen, finne alternativer der det er hensiktsmessig, og sørge for gjenbruk der det er mulig.
Også kjernekraft og gasskraft befinner seg i dette feltet. Skal kjernekraft levere i tråd med togradersmålet, må farten i utbyggingen dobles mot takten i 2016. Gasskraft må ifølge IEA støttes gjennom CO₂-prising og andre tiltak som styrker gassens konkurranseevne mot kull.
I transportsektoren er det gult – det går for smått – når det gjelder utviklingen av energieffektive kjøretøyer. Dette gjelder bådepersonbiler og lastebiler, og det gjelder i flytrafikken. Strengere standarder, skatter og reguleringer, kan bidra til bedring – i følge IEA.
Når det gjelder elektriske apparater og belysning, pekes det på fremgang når det gjelder effektivitet, for eksempel gjennom LED-lys. Men generelt går det for sakte. IEA anbefaler land å få til raskere endringer ved å økte energieffektiviteten særlig innen utstyr for kjøling.
I rød sone
Dette er teknologiene som er "off track" – altså der det er altfor lite fremgang målt mot kravene togradersmålet stiller. I denne kategorien trengs det ifølge IEA betydelig forsterket innsats for å få saker og ting på et bedre spor. Tre sektorer med stor betydning for Norge, befinner seg i den røde sonen: internasjonal skipsfart, avansert biodrivstoff – og karbonfangst og -lagring (CCS).
Kullkraft er også i rød sone. Det kanskje mest avgjørende grepet på kort sikt er å få ned kullforbruket. For å klare et "skjema" i takt med klimamålene, må utslippene fra kullkraftproduksjon falle med 3 prosent i gjennomsnitt frem til 2025. Det bygges stadig nye kullkraftverk i en del land, og dette gjør utfordringene større. I 2015 og 2016 viser beregninger at kullkraftproduksjonen falt noe, men det er store regionale variasjoner. IEAs anbefaling er å iverksette nasjonale planer og politikk som stopper byggingen av kullkraft som ikke bruker den nyeste teknologien.
Karbonfangst og -lagring har ikke på langt nær utviklet seg i det tempoet som IEA har forutsatt. I 2025 må det årlig lagres 400 millioner tonn CO₂ hvis denne teknologien skal kunne holde tritt med rollen den er tiltenkt i IEAs tograderscenario. De 17 CCS-prosjektene som er oppe og går i verden i dag, lagrer samlet 30 millioner tonn på årsbasis. IEA anbefaler å styrke både private og offentlige investeringer i store CCS-prosjekter, også når det gjelder transport og lagring.
Produksjonen av avansert biodrivstoff må vokse i voldsomt tempo – dagens produksjonsvolumer må øke med 25-gangeren - i årene frem til 2025 hvis avansert biodrivstoff skal levere i tråd med IEAs tograderscenario. Rask kommersialisering i perioden 2020-25 er nødvendig for å nå dette målet, og IEA anbefaler politikk som støtter utviklingen av avansert biodrivstoff; mandater, reguleringer – og tiltak som reduserer risikoen for de som skal investere i fabrikker.
Internasjonal skipsfart er også et område der det går altfor tregt, regler som reduserer utslippene fra skip er et tiltak som anbefales, likeledes krav fra havnebyer om utslippsnivå, og innføring av CO₂-prising.
Også innen fornybar energi er det noen områder som henger etter. Bioenergi (til kraft/varme), konsentrert solenergi (CSP), bølge- og tidevannskraft samt geotermisk energi er alle sektorer der utviklingen ikke går i rask nok takt.
En stor sektor med betydelig potensial for klimagassreduksjon er fornybar varme. Her er potensialet stort, både når det gjelder bioenergi, bruk av solenergi til oppvarming, geotermisk varme osv. Dette er et felt hvor gode muligheter til CO₂-besparelse i liten grad er utnyttet, ifølge IEA. Anbefalingen er at regjeringer setter mål og utviklinger strategier for avkarbonisering av varmeleveransene. Energiforbruket i bygninger må også bli langt mer effektivt for å holde tritt med togradersscenarioet.
Teknologi og marked
En forsøksvis oppsummering av funnene i denne IEA-rapporten viser at det trengs både forsterket politikk og videre teknologiutvikling for å oppnå utslippskutt i den størrelsesorden som er nødvendig. Mer bruk av CO₂-prising vil gjøre det enklere å få ned utslippene fra kullkraft og for eksempel i shipping og luftfart. Men CO₂-prising er ingen hokuspokus-løsning. Å utvikle markeder for eksempel for fornybar varmeproduksjon, krever beslutninger og tiltak på lokalt nivå – sammen med reguleringer.
Bredden i løsninger og teknologier rapporten viser til, er også et signal om at dyptgripende endringer i nesten alle samfunnssektorer er nødvendig for å kutte klimautslippene raskt nok.
Et viktig fellestrekk ved to potensielt viktige teknologier som ligger i den røde sonen, karbonfangst og -lagring og avansert biodrivstoff, er at det trengs store investeringer i kompliserte fabrikkanlegg for å få opp volum av betydning. Omfattende politisk virkemiddelbruk og subsidier er nødvendig for å få slike anlegg realisert. Planleggings- og byggetidene er lange, og anleggene må drives i mange år, for å nedbetale investeringene. Få private aktører ser ut til å være villige til bære denne risikoen.
Det viktigste lyspunktet i rapporten ligger i teknologiene som har fått grønt stempel. Vind, sol, batterier og elbiler er dessuten teknologier som kan skaleres raskt, og sånn sett lettere "overoppfylle" sin rolle i energiomstillingen enn sektorer som er en tyngre materie å snu.
