Dette ørkenlandet med svært få naturressurser importerer 97 prosent av sitt energibehov. Med stigende forbruk og høye oljepriser kom importregningen etter hvert overstige 10 prosent av landets nasjonalprodukt.

Med den arabiske våren ble Jordans sårbare økonomi utsatt for flere sjokk samtidig. Revolusjonen i Egypt førte til stans i eksporten av billig naturgass, som sto for all strømproduksjonen i landet. Nå må landet bruke mer enn 2 milliarder dollar i året for å kjøpe diesel og drivstoff i globale markeder til å dekke strømproduksjonen. Den årlige oljeimportregningen til Jordan utgjør nå over 80 % av landets valutainntekter, hovedsakelig generert av turisme og fosfatproduksjon. Subsidiene på bensin og brød er i ferd med å blitt en uutholdelig byrde for  de svake statsfinansene.

“Energi er akilleshælen i den jordanske økonomien,” sa IMFs viseadm.dir Nemat Shafik i forrige uke. Som følge av en akutt økonomisk krise ble kongedømmet tvunget til å ta opp likviditetslån fra IMF på 2 milliarder dollar i fjor. Som betingelse for hjelpen ble Jordan tvunget til å begynne å kutte subsidier på bensinprodukter og strøm, noe som utløste voldsomme protester, men som ifølge IMF allerede har begynt å gi resultater.

I tillegg koster krigen i nabolandet Syria landet dyrt. Daglig strømmer det flere tusen flyktninger over grensen fra det borgerkrigherjede landet. Til sammen har det kommet over 300.000 siden krigen startet, og man frykter at det kan bli mange flere i månedene fremover.

Myndighetene i Jordan er involvert i en rekke prosjekter som de håper kan gi landet billigere og mer sikker energiforsyning, men mye av dette er svært usikkert. Det er fortsatt planer om å bygge kjernekraft, men det er få som tror prosjektet lar seg realisere.

Det planlegges en 1800 km lang dobbel rørledning for å levere olje og naturgass til Jordan fra Irak. Rørledningen vil løpe fra den sørlige irakiske havnebyen Basra gjennom Anbar-provinsen og sør til den jordanske havnebyen Aqaba. Selv om Iraks president Majid Saadi skal ha omtalt den planlagte anbudskonkurransen som “den største økonomiske hendelsen i den arabiske verden i 50 år”, er det stor usikkerhet om hvorvidt rørledningen vil bli bygget. Et annet prestisjeprosjekt er planene om å få tilført LNG via Aqaba. Det planlegges en anbudskonkurranse for bygging av en flytende LNG- terminal. Norske interesser skal stå sentralt i av konsortiene som vil konkurrere om det kapitalkrevende prosjektet.

Jordan er imidlertid ikke helt uten fossile ressurser. Tidlig i mars la energiministeren en produksjonslisens til Saudi Arabian Oil Shale Company, som ved hjelp av russisk teknologi skal øke utvinningen av skiferolje fra dagens beskjedne 2650 fat per dag, til 30.000 fat over en periode på fire til åtte år. Prosjektet er kostnadsberegnet til nær 2 milliarder dollar. Samtidig ble det utdelt en lisens til Korea Global Energy Corporation for å starte oljeleting i Dødehavet og den sørlige ørkenen i Jordan.

Hva så med fornybar energi, landet svømmer jo i sol og vind er det også en del av? Svaret er at ingen av disse ressursene er utnyttet for elektrisitetsproduksjon så langt, men det vil det snart bli en endring på. Selskapet jeg representerer, Scatec Solar, er ett av flere som er prekvalifisert til å utvikle, finansiere, bygge og drive solkraft og selge strømmen til landets energiselskap NEPCO. Analysene vi har gjort viser at det vil være mulig å produsere strøm ved hjelp av solcelleenergi til en kostnad som er hele 40 prosent lavere enn hva det koster å produsere strøm med importert olje, som er det eneste alternativet i dag.

Jordan har tidligere satt som mål at andelen av fornybar energi – dvs sol og vind – i landets energiforsyning skal øke fra dagens 1% til 10% innen 2020. Planene snakker om 1200 MW vind og 600 MW solenergi de neste 7 årene. Men dersom erfaringene med den første utlysningen av konsesjoner for sol- og vindenergi blir vellykket, er det all grunn til å tro at denne andelen vil kunne øke til nærmere 20 prosent det neste tiåret. Med billig og egenprodusert strøm fra sol og vind, og fallende kostnader på batterier og andre lagringsmedier, vil det etter hvert også vil bli attraktivt for Jordan å investere i smartgrid-løsninger og kapasitet for lagring av strøm, noe som burde gjøre det mulig å øke landets produksjon av fornybar energi til å dekke nær halvparten av landets strømforsyning innen 20 år. Det ville ikke bare tjene miljø, klima og Jordans strømregning, men også skape arbeidsplasser og frigjøre knappe valutainntekter til andre formål enn å importere olje.

For et par år siden var spørsmålet for Jordans energimyndigheter hvor mye fornybar energi landet hadde råd til. Nå er spørsmålet snarere om landet har råd til å vente med å ta i bruk sine fornybare ressurser.