Det er ikke bare nynorsken som bærer Sveinung Rotevatns stempel i stortingsmeldingen om klima som ble lagt frem fredag, det er også klimaministerens fremtidsoptimisme som gjennomsyrer den.

Omstilling til lavutslippssamfunnet er nødvendig, ikke bare for den globale dugnaden, men også for å sikre jobber i hele landet, levende byer og bygder og høyere livskvalitet. Norge i 2030 vil kjennetegnes av «verfta som byggjer elektriske ferjer, anlegga som vinn att nye produkt frå organiske avfallsprodukt frå jordbruk og havbruk, framtidige fabrikkar som produserer hydrogen med låge utslepp, og berekraftig skogbruk som gir materialar til klimavenlege bygg».

Økt CO₂-skatt mot lammende uvisse

Men uttrykket som like mye går igjen, er «uvisse». Det er stor uvisse om hvordan EUs skjerpede klimamål vil slå inn, uvisse om hvordan en nær firedobling av karbonavgiften vil virke, uvisse om Norge får underskudd eller overskudd på strøm og stort uvisse om utsleppsreduksjonane, som kan bli både mindre og større enn anslått.

Ja, selv en av bærebjelkene i de siste årenes miljø- og bypolitikk, overgangen til mer kollektivtransport, er det nå blitt uvisse om: «Når pandemien er over, håper regjeringa at dei som har moglegheita, vil velje kollektivtransport framfor privatbil igjen».

For å redusere den store uvissen som kan virke lammende, lanserer klimaminister Rotevatn og regjeringen et viktig og hittil uprøvd grep: Meldingen gir et langtidsvarsel om at den samlede skatten på CO₂-utslipp skal økes fra dagens 570 kroner til 2000 kroner i 2030. Planen er i tråd med en av hovedanbefalingene fra Klimaomstillingsutvalget, men går enda et stykke lengre. Virkefeltet skal også økes noe (i dag er ca 70 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge omfattet av avgiften).

Ved å fremheve CO₂-avgiften, utstyrer den borgerlige regjeringen også klimapolitikken med en ideologisk overbygning: Det er prisene i markedet som gir de beste signalene til teknologiutviklere, bedrifter og lokalsamfunn og dermed avgjør hvor raskt og effektivt omstillingen vil gå. En nær firedobling av prisen på karbonutslipp er et kraftig signal til markedsaktørene. Akkurat hvilke innovasjoner prisøkningen vil medføre kan ikke regjeringen si, men ut fra erfaring vet vi at den vil lede til både nyvinninger i teknologi og endringer i atferd.