Det børsnoterte norske selskapet REC er et av mange selskaper som har fått merke konsekvensene av den voldsomme kinesiske satsingen på å bli verdensledende på solenergi. REC har vært nødt til å legge ned produksjon i Norge og har sett aksjekursen stupe til en brøkdel av tidligere verdier.

Men ting kan tyde på at kinesernes satsing på vekst innenfor sol, med alle tenkelige insentiver og virkemidler, har ført til at det ikke står så bra til i kinesisk solbransje heller. Medieoppslag de siste ukene kan tyde på at solbransjen blir brent, i hvert fall på to måter:

Det ene problemet er at handelsmyndightene i både USA og EU mener kinesiske bedrifter driver med ulovlig statsstøtte og ulovlig dumping av produktene sine i eksportmarkeder. De er lei av denne adferden og USA har ifølge Forbes innført en straffetoll på 250 prosent på kinesiske solpaneler. I EU har 20 europeiske leverandører reist antidumping-sak mot kinesiske eksportører og EU-kommisjonen har nå 45 dager på å bestemme seg om de vil sette i gang en undersøkelse. De kinesiske bedriftene protesterer kraftig mot disse beskyldningene og truer med mottiltak som de mener vil ramme mange arbeidsplasser i solindustrien i Europa som er avhengige av eksport til Kina.

Det andre, og sannsynligvis langt mer grunnleggende problemet, er at kinesisk solenergi ikke leverer spesielt gode resultater. Tvert om er det blitt store underskudd over flere år og etter hvert en massiv gjeld. Maxim Group, en investeringsbank som analyserer solsektoren, hevder at de ti største kinesiske solindustribedriftene til sammen har en gjeld på 17,5 millarder dollar. Fortune hadde en innsiktsfull artikkel om situasjonen i den kinesiske solbransjen 2. august med overskriften «Why China is losing the solar wars». Der skriver de at:

«Four years ago, investors placed bets that China would dominate solar energy. Now China’s solar industry is just a capital destruction machine, with some of its most prominent companies desperately flailing for lifelines. The numbers are so awful that you can hardly believe your eyes. Punch up any of the major China based solar energy companies and take a look (unless of course you’ve been, God help you, a long-term holder of these stocks, in which case you already know all too well what the charts show).»

Artikkelen ser på utviklingen i aksjekurs og resultater i selskaper som Suntech og LDK Solar og noen andre store flaggskip som nå sliter med svært store gjeldsutfordringer. Straffetoll i USA og tilsvarende tiltak i EU vil definitivt ikke gjøre ting enklere. Problemet med subsidierte industrier er at de hindrer en sunn næringsutvikling der gode bedrifter vokser og dårlige bedrifter faller fra. Solsektoren er ifølge Fortune en typisk usunn bransje fordi man fortsatt kaster gode penger etter dårlige bedrifter. Det gjør at prisene faller, men siden ingen faller fra så er det heller ingen som tjener penger.

Men er det da slik at solenergibransjen er blitt en gjeldstynget taperbransje som vil forsvinne, etter å ha blitt hypet opp til et helt urealistisk nivå for 4-5 år siden? Man kan like gjerne hevde at utviklingen er motsatt. Historien viser at det ved store teknologiskift, der nye teknologier har fått sine gjennombrudd i stor skala, også har vært en periode med overdrevne forventninger og overetableringer. Det har vært jernbaneboble, radioboble og internettboble. Dagens sol-boble med overkapasitet og store prisfall bidrar til at solenergi snart blir konurransedyktig med andre måter å produsere elektrisitet, fra kull, gass og kjernekraft. Da går bransjen inn i en helt ny fase som Fortune beskriver slik:

«The Holy Grail in the industry is to meet what’s known as «grid parity,» the point at which solar could go mano a mano with coal or gas or hydro-driven power plants, without subsidy. Grid parity, Sanford Bernstein estimates, would transform solar from a rent seeking $25 billion industry to a serious competitor in the $5 trillion global power generation market.»

Derfor er det kanskje slik at det vi nå opplever er solenergiens dotcom-fase, en periode der markedet er i vekst, men optimismen på kort sikt har ført til overetablering og noen bedrifter må vekk fordi de ikke er bærekraftige. Ut av denne kreative destruksjonen, med konkurser og nedleggelser, vil det vokse frem en sunn og langt mer lønnsom industri som vil bidra til å omforme verdens energiproduksjon.

Det er viktig at myndighetene ikke blir proteksjonistiske og kortsiktige i en slik transformasjon. De skal motarbeide ulovlige subsidier som hemmer fornyelse og innovasjon og skader sunne bedrifter. Men det også viktig å ikke møte subsidier med proteksjonisme. Myndighetenes har flere andre viktige roller. I tillegg til å fremme en sunn og rettferdig konkurranse kan de stimulere økt etterspørsel etter fornybar energi, blant annet i sine egne byggeprosjekter. Og det aller viktigste på lang sikt er å satse på forsking og innovasjon gjennom gode næringslivsrettede innovasjonsvirkemidler og langsiktig grunnforskning som gjør det attraktivt å investere mer i solindustrien.