Sparerevolusjon for energi og frihet
Hvordan få til mer energisparing i bygg? Her en boligblokk på Bjølsen i Oslo. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Vi bruker for mye energi i Norge. Det er et stort potensial for å kutte forbruket både i private husholdninger, hos næringslivet og i offentlige bygg. Får vi det til, får vi lavere strømregninger, vi trenger færre kraftverk i naturen vår og vi frigjør oss fra Putins iskalde grep om den europeiske energiforsyninga.
Et kinderegg, altså. Og det er ikke noen nyhet. I en årrekke har vi fått solid dokumentasjon fra mange forskjellige forskningsrapporter om at det er mulig å spare mye. Likevel har det skjedd lite. Hva er årsaken?
For dyrt, for lenge å vente på gevinsten
Det er to viktige grunner til at så få ENØK-tiltak har blitt gjennomført:
Alt dette gjør det vanskelig. Selv om tiltakene kan være fornuftige og lønnsomme, så koster de enten for mye å gjennomføre, eller det tar for lang tid til de er nedbetalt. De som eier bygningene, har ikke tid eller penger til å vente på gevinsten. Det taper vi alle på.
Mange argumenterer for at løsningen er å subsidiere mer. Fra samfunnets perspektiv er det egentlig ganske dumt. Vi har altså tiltak som gjør folk rikere (og får bedre hus), men vi må betale dem enda mer for at de skal bli enda litt rikere, i troen på at først da får de lyst til å gjennomføre tiltakene. Det må gå an å gjøre dette på en bedre måte.
Still krav og reguler
Historien om utfasing av oljefyr i private husholdninger er et godt eksempel på hva som egentlig skal til for å få til mer energisparing. I Norge ble vi tidlig enige om at det var et mål å fase ut oljefyrene og få husholdningene over på miljøvennlige og fornybare alternativer.
For veldig mange var det lønnsomt å bytte. Likevel gikk det veldig sakte. Så svarte vi med å heve mineraloljeavgiften for å gjøre det mer lønnsomt. Fortsatt gikk det sakte. Da kom det støtteordninger til husholdningene så de kunne bytte. Men det var altså først da Stortinget sa at oljefyr skulle forbys at det virkelig ble fart på utfasingen. Reguleringer virker, sannsynligvis fordi de setter langt klarere rammer enn økonomiske insentiver kan gjøre.
Byggebransjen er en sektor med lav innovasjonstakt. Det betyr at det er ganske få nye innovasjoner som blir tatt i bruk, og ikke minst at det tar lang tid å spre innovasjonene i bransjen. Da får heller ikke kundene vite om tingene som faktisk er mulig.
Svaret på det er offentlig regulering. Gjennom påbud, forbud og tvungen og frivillig opplæring så presser vi bransjen til å innovere, og ta i bruk innovasjonene som fins.
Dette har f.eks fungert gjennom stadige innstramninger i krav til energibruk i byggeforskriften. Det virker!
