Det er ikke lett å være mindretallsregjering; det er innstillingen fra Stortingets finanskomite om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland – SPU eller Oljefondet – et nytt eksempel på. Saken som har fått mest oppmerksomhet er komiteens avvisning av finansminister Siv Jensens forslag om å avvikle Etikkrådet. Forslaget om å gi Norges Bank et tydeligere ansvar for etikken har mye for seg, men slik den ble presentert var saken tapt på forhånd. Det som kunne ha fungert, var om forslaget primært var blitt presentert som en flytting og oppgradering av Etikkrådets arbeid ved å integrere det i forvaltningsmiljøet i Norges Bank, samtidig som det ble stilt tydeligere krav til bankens fremtidige arbeid med disse spørsmålene.

Men selv om Etikkrådet fikk mest oppmerksomhet, er det langt viktigere spørsmål som står på agendaen i debatten i Stortinget neste uke. Opposisjonspartiene har lagt ut en felle for regjeringspartiene ved å fremme forslag om at den oppnevnte ekspertgruppen som ser på fossilinvesteringer skal få et tilleggsmandat. Det går ut på å «utrede hvordan SPU kan øke sine investeringer innen fornybar energi, inkludert infrastruktur til produksjon og distribusjon av fornybar energi, og hvordan dette kan gjøres i tråd med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat risiko».

Forslaget er en nøtt for regjeringspartiene og spesielt Høyre. Allerede i regjeringserklæringen annonserte statsminister Erna Solberg å «vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU». Alle med innsikt på området oppfattet dette som et signal om at Oljefondet skulle kunne investere direkte i fornybar energi i form av infrastruktur, slik det i dag har et mandat for eiendom. Dessverre fulgte ikke Finansdepartementet opp forventningene, noe blant annet flere i Høyre reagerte på. I uttalelsen om “konservativ klimainnsats» som ble vedtatt på partiets landsmøte i mai, ble det derfor gitt klar melding til regjeringen om at forslaget fra finansminister Siv Jensen ikke var godt nok. Det må utarbeides «et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi under Statens Pensjonsfond – Utland, med de samme krav til forvaltning som fondets øvrige investeringer», står det i uttalelsen fra Høyres landsmøte.

Når nå Ap, Sp og SV følger opp med forslag på Stortinget som til forveksling minner om Høyres resolusjon, setter de Høyres stortingsrepresentanter i en kattepine: Enten stemme for stortingsmeldingen og mot det de er for, eller å stemme for det de er for og dermed mot stortingsmeldingens anbefalte restriksjoner på området.

Det er mange grunner til at Høyre bør velge det siste, her er noen av dem: (Se min artikkel “The world’s largest wealth fund may become a large green energy investor” for nærmere utdyping):

1. God avkastning, lav risiko
   Avkastningen på Oljefondet svinger i hovedsak i takt med verdens verdipapirmarkeder. Avkastningen på infrastruktur som sol-, vind- og vannkraftverk derimot, er for det meste sikret gjennom en fast inntektsstrøm i 20 år. Det er dessuten lav operasjonell risiko ved å drive f.eks vind- og solkraftverk, vesentlig lavere enn de fleste industrisektorene Oljefondet er investert i. Et eksempel er PensionDanmark, som i det siste har trappet opp sine direkteinvesteringer i vind- og solparker, biomasse-kraftverk og rørledninger for naturgass. Fondets avkasting innen grønn energi var 9 prosent siste år, nå ønsker PensionDanmark å øke denne type investeringer til over 15 prosent av total forvaltningskapital. De ser grønne infrastruktur-investeringer som en god buffer mot svingende aksjekurser.
2. Hånd i hanske til SPUs langsiktige investeringshorisont
   Det som er spesielt med SPU, er at det ikke har løpende utbetalingsforpliktelser slik pensjonsfond og forsikring har det. Det er et unikt trekk som SPU kan utnytte til sin fordel i prosjekter der det stilles krav til langsiktighet. Ta for eksempel det anerkjente amerikanske pensjonsfondet for offentlige ansatte, TIAA-CREF, som forvalter en sparekapital på ca 570 milliarder dollar. Fondet har lenge vært kjent som en pioner innen samfunnsansvarlige investeringer, uten at dette gått utover avkastningen. For to uker siden ble det kjent at fondet har inngått avtale med det franske EDF Renewables om å kjøpe halvparten av et 143 MW solkraftverk som EDF bygger i Mojave-ørkenen. TIAA-CREFs direktør Mario Maselli uttalte om kjøpet: “These investments are a good fit for our long-term investment approach and meet a growing need for environmentally friendly energy sources”
3. Må tredoble investeringer
   En fersk rapport fra organisasjonen CERES konkluderer med at det er behov for å tredoble det årlige investeringsnivået i kraftsektoren om vi skal ha mulighet begrense global oppvarming til to grader Celsius. Det internasjonale energibyrået (IEA) og andre viser til at det er avgjørende at institusjonelle investorer i høyere grad investerer direkte i fornybar energiproduksjon for å sikre langsiktig kapitaltilførsel og møte det internasjonale klimamålet. Climate Policy Institute anslår (pdf) at 25 prosent av egenkapitalbehovet og 50 prosent av gjeldsbehovet til infrastruktur for fornybar energi kan dekkes av institusjonelle investorer. Nasjonale sparefond som SPU har en helt unik rolle å spille, ved å legge til rette for langsiktig kapital til denne helt nødvendige transformasjonen. Det norske Oljefondet, det største og blant de mest anerkjente, er med sin atferd med på å sette en standard.
4. Fornybar energi er ikke aksjer
   Finansdepartementets stortingsmelding foreslår riktignok at Norges Bank skal kunne øke rammen for de miljørelaterte investeringsmandatene, det vil si aksjer i selskaper med en eller annen tilknytning til miljø eller grønn energi, fra 20-30 til 30-50 milliarder kroner. Men det er bare ved å gi SPU mulighet til å investere i infrastruktur at det gir mening å snakke om fornybar energi. Infrastrukturprosjekter innen fornybar energi finansieres for det meste som egne prosjektselskaper (IPPs – Independent Power Producers) som finansieres gjennom en kombinasjon av eierkapital og lån. Istedenfor grønn infrastruktur anbefaler meldingen å øke aksjeinvesteringene i selskaper som er tilknyttet grønn energi. Dette til tross at Finansdepartementet maler med bred pensel hva som skjedde med Oljefondets miljøteknologiaksjer som ble kjøpt før «boblen» sprakk på slutten av forrige tiår. Jeg sier ikke at historien vil gjenta seg, men det stor fare for at når fornybar energi blir populært så stiger aksjene i selskaper til verdier det ikke er grunnlag for, før de igjen faller kraftig i verdi. Det er trolig ikke slike bølger Høyre ønsker at SPU skal være med på?

Norges Bank har tidligere bedt om å få mandat til å investere i infrastruktur, men fått nei fra departementet. Nå blir forslaget støttet av ledende kunnskaps- og investormiljøer i Norge (pdf), i tillegg til Høyres landsmøte. Hvis Erna Solberg er smart, sørger hun for at Høyres stortingsrepresentanter kan slippe å stemme mot det Høyre som parti er for.

Det kan hun gjøre ved å gi Nikolai Astrup og finansfraksjonen mandat til å bli enig med Jonas Gahr Støre og Ap om at Oljefondet kan investere direkte i fornybar energi.