Statkrafts årsrapport forteller ganske nøkternt om hvordan verdien på aksjene i den tyske energigiganten E.On er mer enn halvert siden aksjeposten havnet på Statkrafts hender for noen år siden.

«Aksjeposten i E.ON AG har falt betydelig i verdi, og ved utgangen av 2011 var verdien 10,8 milliarder kroner, hvilket er 12,3 milliarder kroner lavere enn ved overtagelsestidspunktet 31. desember 2008. I overkant av en tredjedel av verdifallet knytter seg til urealisert valutatap.»

Siden årsskiftet har E.On-aksjene falt ytterligere, slik at verdier for mer enn en milliard til er blitt borte.

Legger man til nedskrivningen Statkraft har gjort på sin tyske gasskraftsatsing, er nesten 15 milliarder nå tapt. Det er mye penger – nesten på linje med Telenors potensielle tap i India som er anslått til 17 milliarder hvis alt går galt.

Nå kan selvsagt E.On-aksjen komme tilbake, men det er likevel interessant å se på hvordan denne finansielle kapasiteten kunne vært brukt på en annen måte. Hadde Statkraft kvittet seg med E.On posten på topp, stått over gasskraftsatsingen, og heller satset på sol og vind i det tyske markedet med grunnlag i den samme kapitalen, ville man ha sittet på helt andre verdier i dag.

Nå er det selvsagt lett å være etterpåklok. Men denne saken illustrerer like fullt at den europeiske energiomstillingen vil kreve sine ofre og skape sine vinnere. Gigantselskaper som E.On, Vattenfall og RWE blør – fordi de kom sent i gang med omstillingen.

Statkraft fikk eierskapet til 4,17 prosent av aksjene i E.On etter en bytteoperasjon for noen år siden, og en stund så dette ut til å være en ganske gullkantet deal. Men aksjekursen har falt kraftig. Årsakene til kursfallet er selvsagt sammensatt, men det mest interessante er knyttet til E.Ons strategiske posisjon i Tyskland og Europas energiomstilling. For der Statkraft med sin fleksible vannkraft og internasjonale satsing på fornybar energi representerer fremtiden, er E.On en dinosaur, et gigantisk energiselskap der forretningsmodellen er tilpasset det døsige livet halvmonopolene i energisektoren lenge nøt under politikkens beskyttelse. Kull-, kjernekraft og litt gass på toppen var nøkkelen til stø inntjening, tildeling av gratis kvoter i de første rundene i EUs kvotehandelssystem hjalp også godt på.