Mange Statoil-talsmenn har brukt mye tid på å snakke ned Tysklands Energiewende. Kanskje pipen får en annen lyd når Statoil nå investerer tungt i tysk offshore vind og selskapet dermed vil tjene på det tyske støttesystemet?

Statoil og den tyske energigiganten E.On går sammen om å bygge vindparken Arkona sør for Bornholm i Østersjøen. Den samlede investeringen er på 1,2 milliarder euro og Statoil skal eie 50 prosent. 60 vindmøller på 6 MW skal reises på 23–37 meters dyp og vil produsere nok strøm til omkring 400.000 husstander og fjerne omkring 1,2 millioner tonn CO₂ – ifølge Statoils partner E.On.

Det er en god nyhet at Statoil velger å investere mer penger i offshore vind. Det er nødt til å bety at selskapet finner fornybar energi konkurransedyktig mot oljeprosjekter. At Statoil utvikler sin portefølje i offshore vindkraft, er også positivt for norsk leverandørindustri, selv om de fleste av leveransene i Arkona-prosjektet nok går til selskaper med .de som etternavn. Siemens skal levere turbinene.

Det er Tysklands støttesystem for utbygging av fornybar energi som gjør investeringen lønnsom. Kostnaden ved offshore vind i Tyskland er skyhøyt over markedsprisen på kraft. Statoil har i skrivende stund ikke opplyst eksakt hvor mye de vil få betalt, men prisen for offshore vind i Tyskland ligger i størrelsesorden €0,15-0,197 per kWh, altså ca Nkr 1,40-1,80 per kWh. Utbyggerne er garantert en fast pris for strømmen over en viss periode – dette gjør investeringen mulig. Differansen dekkes ved at tyske forbrukere betaler et påslag på strømregningen. Slik er all utbygging av fornybar energi i Tyskland finansiert de siste ti-femten årene. Regimet er detaljregulert med ulike tariffer for ulike energikilder.

Statoil og de fleste andre store energiselskaper i Europa har klagd mye på Energiewende. Statoil har vært rammet fordi mye fornybar energi og lave CO₂-priser har drevet gasskraft ut av markedet. For E.On, Vattenfall og RWE har Energiewende betydd store inntektsbortfall fordi strømprisen i markedet har falt kraftig. Kull- og gasskraftverk har tapt store inntekter.

Nå investerer altså E.On og Statoil sammen i den regulerte/subsidierte delen av kraftmarkedet. Her er prisene regulert og i siste instans garantert av tyske myndigheter. Dette er en helt annen forretningsmodell enn den som hviler på at markedet skal gi tilstrekkelige inntekter, slik tilfellet er for kull- og gasskraft.

Arkona-vindparken skal stå ferdig i 2019 og vil produsere strøm i minst 25 år etter dette. Den vil i likhet med de øvrige offshore vind-anleggene som er under bygging i tyske farvann gjøre det enklere å stenge ned kullkraftverkene for godt. På veien til et 100 prosent fornybart energisystem vil gass spille en viktig rolle som reserveløsning når det ikke er nok fornybar kraft til å tilfredsstille behovet. Slik sett kan investeringer i fornybar energi i Tyskland også være et bidrag til å sikre gassen på mellomlang sikt.