Statoils scenarioer: Får vi et markedsdrevet og desentralt skifte?

Hvor raskt kommer utviklingen i retning elektrifisert transport til å gå? VIktig spørsmål for fremtidig oljeetterspørsel. Den er veldig forskjellig i de ulike scenarioene Statoil legger frem.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Først litt skryt. Statoil gjør et bra arbeid med sine Energy Perspectives. Jeg tror dette må være i nærheten av det beste som gjøres fra noe oljeselskap i verden i sjangeren scenario-analyser om klima og energi.
Energy Perspectives viser veldig tydelig sammenhengen mellom klimapolitikk og energiomstilling på den ene siden og etterspørselen etter fossil energi på den andre. Dette er egentlig ganske opplagt, men likevel viktig å få fastslått så mange ganger at det virkelig sitter.
Den er også mindre arrogant i tonen overfor fornybar energi enn mye av det som tradisjonelt har kommet fra oljeselskapene.
Et veldig viktig poeng er at rapporten viser at det er veldig store utfallsrom fremover. Avstanden mellom det mest klimavennlige scenarioet og fremtidsbildet der det meste går galt er veldig stor.
Så er det på sin plass med et lite forbehold.
Hva Statoil skriver og sier er viktig, fordi Statoil er en så sterk og mektig aktør i Norge. Men det som virkelig teller er hvordan selskapet investerer pengene sine. Det er investeringsprofilen som forteller hva selskapets ledelse «egentlig» tror på. «Follow the money» er aldri feil oppskrift, enten man skal vurdere politikk eller et selskaps strategi.
Som tidligere presenterer Energy Perspectives tre scenarioer.
(Karbonbudsjettet som legges til grunn i Renewal innebærer et utslippsnivå «slightly below» IEAs 450-scenario i 2040 der trenden videreføres mot 2050. Dette er et scenario som bygger på at det skal være 50 prosent sjanse til å stoppe oppvarmingen på to grader. Et karbonbudsjett i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader vil være vesentlig strammere. Statoil har altså ikke valgt å bruke et slikt karbonbudsjett i denne analysen. Dette er nerdete så det holder, men hvordan karbonbudsjettene settes opp er viktig i slikt scenario-arbeid. Det påvirker for eksempel hvor mye ny olje og gass som trengs for å dekke behovet i takt med at eksisterende felt tømmes.)
Spørsmålet som jeg skal forsøke å drøfte er om det er mulig med en utvikling i tråd med Renewal-scenarioet i lys av virkeligheten som omgir oss.
Ifølge DNs presentasjon av Energy Perspectives, mener Statoils sjeføkonom Eirik Wærness at vi går i retning Rivalry-scenarioet. I så fall vil oljeetterspørselen være 30 prosent høyere i 2050 enn i dag.
