Definisjoner og definisjonsmakt er viktig i energisektoren og energidebatten. Hvordan tall og trender fremstilles har stor betydning for hvordan oppfatninger dannes – og hvilke beslutninger som fattes både i politikk og næringsliv.

I sin rapport Energy Perspectives 2012, som kom forrige uke, bruker Statoil en definisjon som gir svært lave tall for historisk og nåværende fornybarandel i kraftsektoren. Årsaken er å finne i Statoil-økonomenes valg av data. Tallene er selvsagt korrekte, men de gir et annet bilde av den fornybare energiens posisjon enn om man hadde brukt en annen definisjon.

Statoil legger også til grunn svært lave vekstrater for fornybar energi fremover, men det går jeg ikke nærmere inn på her. Denne bloggen sammenlikner to tellemåter for utregning av fornybarandel i kraftsektoren.

For lesere av Statoils Energy Perspectives er det viktig å være oppmerksomme på de ulike definisjonene – særlig hvis man stort sett forholder seg til politikk og data knyttet til kraftsektor og elektrisitetsproduksjon.

Statoil bruker IEA-definisjonen «Power Generation» som grunnlag for sin tekst og sine tall. «Power Generation» måler hvor mye brensler som trengs for å produsere en gitt mengde elektrisitet, altså inputen i kraftverkene. Valutaen her er Mtoe – millioner tonn oljeekvivalenter.

En annen IEA-definisjon opererer med «Electricity Generation». Der telles antall TWh som produseres i kraftverkene, fordelt på kilder; kull, gass, vannkraft osv. Denne tellemåten gir en mye høyere fornybarandel. Årsaken er at effektivitetstapet som oppstår når fossile brensler (og biomasse) brennes i kraftverk, ikke kommer til syne i statistikken når man teller elektrisiteten som faktisk produseres og bruker TWh som valuta.

De to ulike tellemåtene gir svært store utslag. Kildematerialet i tillegg til Statoils Energy Perspectives i det følgende er tabellverket i 2011-utgaven av World Energy Outloook fra IEA.

Statoil skriver om det globale bildet: «In spite of the progress for new renewables, the combined share of all renewables in power generation has remained fairly constant at approximately 10%….” Her brukes “Power Generation”-definisjonen.

Hvis man bruker de samme IEA-tallene, men teller antall TWh produsert etter «Electricity Generation»-definisjonen, blir den globale fornybarandelen 18% (2009-tall).

På samme måte skriver Statoil om Kina at «the share of renewables in China is expected to be in the 10-11% range 2015-2020» – altså målt i Mtoe med “Power Generation”-definisjonen.

Hvis man bruker “Electricity Generation”-definisjonen, TWh ut fra kraftverkene, var fornybarandelen i Kina 17,1% i 2009. I 2020 vil andelen ifølge IEAs «new policies-scenario» være 22,7%. Nå er IEAs «new policies-scenario” sannsynligvis for konservativt for Kinas del, men det er underordnet i denne sammenhengen.

For Europas del, trer samme bilde frem. Statoil skriver at fornybar energi vil «contribute 22% to power generation in OECD Europe» i 2020, altså målt etter «Power Generation»-definitionen i Mtoe. Hvis man bruker «Electricity Generation»-definisjonen, og teller i TWh, var fornybarandelen 23% i 2009, mens den i IEAs «new policies scenario» er ventet å nå 34% i 2020.

Poenget med disse talleksemplene er følgende:

• Statoils tall kan ikke brukes som kilde hvis man ønsker å analysere energiutviklingen fra kraftsektorens ståsted eller å forstå endringsdynamikken som oppstår i markedene når mye ny fornybar energi kommer på markedet, slik tilfellet er i Europa nå.
• Statoils tall er derimot relevante hvis man er opptatt av å danne seg et bilde av markedsvolumene for fossile brensler i kraftsektoren, altså hvor mye kull, olje og gass som vil måtte utvinnes, brennes og fraktes for å gi en viss mengde elektrisk energi.