Storbritannias energipolitikk er viktig for Norge. I en tidligere blogg plukket jeg opp scenarier fra National Grid som viser at gassimporten fra Norge kan falle dramatisk dersom britene når sine klimapolitiske mål.

Denne bloggen er fulgt opp blant annet i Dagens Næringsliv. I DN skriver også politisk rådgiver Ivar Vigdenes et innlegg fredag 4. oktober der han overser kjernen i scenariene fra National Grid, nemlig sammenhengen mellom klimapolitikk og gassbehov.

Fordi britenes egne gassressurser er minkende, vil Storbritannia uansett ha behov for å importere vesentlige mengder gass i årene fremover. Men volumet på importen påvirkes ifølge scenariene i National Grids studie sterkt av om politikken lykkes. Derfor har jeg igjen gått til denne studien for å vise dette enda tydeligere.

Denne grafen er hentet fra National Grid og viser gassimporten i "Slow Progression"-scenariet. I dette scenariet når ikke Storbritannia sine klimamål. Gassforbruket ligger, som man ser, nærmest flatt på dagens nivå frem mot 2030. Importbehovet øker i takt med dette.

Den neste grafen viser gassforbruket i "Gone Green"-scenariet. Her nås klimamålene. Her ser man hvordan gassforbruket faller frem mot 2030. Om ti år vil forbruket være under 70 milliarder kubikkmeter gass (forkortet bcm), mens det i 2030 vil være under 60 bcm. Vi snakker altså om en reduksjon i forbruket på 30-40 prosent i forhold til forbruket i 2010 som var på omkring 100 bcm. Også her vil det være et betydelig importbehov, men det vil naturligvis være vesentlig mindre enn om forbruket ikke reduseres. Norge eksporterte for øvrig 28,3 bcm naturgass til Storbritannia i 2011, ifølge SSB.

I "Accelerated Growth"-scenariet faller gassforbruket enda raskere. Her vil det samlede forbruket være under 50 bcm i 2030, altså en halvering i forhold til 2010-nivået.