Strid om kvotemarked, boom i kullstrøm
Kullkraftverk i Rostock. (foto: yetdark, CC: by-sa)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Tirsdag 16. april skal EU-parlamentet stemme over strakstiltak i EUs karbonmarked (ETS). Forslaget går ut på å holde tilbake 900 millioner kvoter som ellers skulle vært auksjonert på markedet i 2013–15, såkalt backloading. Utfallet av avstemningen er fortsatt uvisst. Nå har miljøvernministrene i Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Sverige og Danmark sjaltet seg inn i striden: Torsdag sendte de et felles brev til EU-parlamentarikerne med oppfordring om å stemme for forslaget.
Det spesielle med den tyske deltakelsen i oppropet er at det fortsatt er uklart om miljøvernminister Peter Altmaier har regjeringens støtte. Tyskland har ennå ikke signalisert sitt standpunkt til backloading-forslaget, og landet er tungen på vektskålen når forslaget senere skal opp i Rådet. Fredag gikk næringsminister Philipp Rösler ut og tok avstand fra Altmaiers utspill.
Samtidig med denne seneste trefningen i striden om kvotemarkedet kommer Manager-Magazin med en ubehagelig nyhet: Tyskland fordoblet i første kvartal i år sin eksport av strøm, til 16 TWh. Det aller meste av strømmen er produsert i kullkraftverk. Kraftverkene som fyres med steinkull økte sin produksjon med 23 prosent, brunkull med 8 prosent. Bidraget fra alle andre energibærere, også vind og sol, falt. Gasskraftverkene reduserte sin produksjon med 16 prosent.
Årsaken til eksportboomen er den relativt lave prisen på den tyske strømbørsen, drøyt 40 euro per MWh. Tysklands raske utbygging av fornybar energi har økt tilbudet. Samtidig er prisen på utslippskvoter svært lav, og dermed lønner det seg å produsere strøm med kull istedenfor mindre forurensende naturgass.
Prisen på utslippskvoter har lenge beveget seg på et svært lavt nivå, rundt 4-5 euro per tonn. Håpet er at prisen vil øke noe som følge av "backloading", og imens arbeides det med mer langsiktige, strukturelle reformer. Spørsmålet er om kullboomens uheldige virkninger kan påvirke beslutningstakerne. Det er ikke bare i Tyskland gasskraftverkene stenges – i Nederland fører import av strøm fra Tyskland til at gasskraftverkene står.
Shells klimarådgiver David Hone har funnet ti grunner til at EU-parlamentet bør stemme ja til backloading.