Ressursene på sokkelen tilhører folket i Norge. Petroleumsskatten skal sørge for at når verdiene tas opp, tilfaller grunnrenten (den ekstraordinære avkastningen) eieren, det norske fellesskapet. Samtidig skal systemet legge til rette for lønnsomme investeringer.

Disse hensynene balanserer den norske petroleumskatten godt. Bedre enn de fleste andre land har vi klart å ta inn grunnrenten og samtidig sikre et investeringsvennlig regime. Den moderate innstrammingen i friinntekten vi nå foretar (fra 7,5 % til 5,5 % per år i 4 år), endrer ikke dette bildet.

Det er ingen grunn til å dramatisere innstrammingen i friinntekten, verken i den ene eller andre retningen. Hovedstrukturen i petroleumsskattesystemet vil ligge fast, som det har gjort siden 1992.

Men innstrammingen betyr at selskapene må bære en noe større del av kostnadene ved investeringer – og litt mer av risikoen – selv. Det vil øke kostnadsbevisstheten i petroleumsnæringen. Økt kostnadsbevissthet har næringen neppe vondt av. Reaksjonene etter fremleggelsen tyder på at innstrammingen møter forståelse, også i næringen selv. Fremdeles er petroleumsskattesystemet vårt investeringsvennlig.

Med overgangsordningen det er lagt opp til, vil ingen prosjekter som har levert inn planer om utbygging til OED, bli omfattet av endringen.

Dette er dermed en innstramming som først og fremst vil virke over tid, ved at kostnadsbevisstheten øker. Sammen med vekstpakken for fastlandet, vil endringen over tid bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi. Det er også meningen.

Les mer om Regjeringens innstramming av friinntekten her.

Les mer om Regjeringens vekstpakke her

Følg meg på twitter: @lundkjetil