Svarene som uteble på NHO-konferansen
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Denne kronikken ble 12.1 publisert på NRK Ytring. Her følger en noe revidert versjon supplert med dokumentasjon.
«Ole Brumm-konferansen» kaller Sveinung Rotevatn i en artikkel på NRK Ytring årets NHO-konferanse, der energi var tema. En god karakteristikk, men «Goddag mann økseskaft-konferansen» er trolig enda bedre. I dette annerledeslandet virker det som om vi er blitt så opptatt av selvskryt at vi ikke oppfatter når det sendes signaler fra våre omgivelser som rokker ved vårt selvbilde og vårt verdensbilde. (Du kan se alle foredragene på video. Jeg har lagt inn fem av lysbildene som ble brukt av BDI og EU-kommisjonen nederst i artikkelen)
Ta for eksempel utfordringen som NHO fortjenestefullt nok ønsket å sette på dagsorden. Direktøren for NHOs tyske søsterorganisasjon BDI, Dr. Carsten Rolle, kom med en sterk appell til norske beslutningstakere om å delta i «die Energiewende» for å gjøre strømforsyningen i Europa 100 prosent utslippsfri i løpet av få tiår. Norge og Sverige har 2300 ganger større lagringskapasitet i vannmagasiner enn Tyskland, ble vi fortalt, og binder vi nettene sammen kan Tyskland eksportere billig overskudds vind- og solkraft til Norden og samtidig kjøpe strøm som er lagret i vannmagasiner i Norge og Sverige når det snaut med vind og sol på kontinentet. Analyser viser at overføringskapasiteten kan utbygges til 7-12 GW uten offentlig støtte og uten å svekke forsyningssikkerheten, sa foredragsholderen. Han fikk støtte fra sjefen i EUs Energidirektorat i Brussel, Philip Lowe, som også lokket med EU-midler til slike investeringer.
«Goddag mann økseskaft», var svaret de fikk fra Norge, representert ved statsministeren og energiministeren. Vi vil ikke ha noe frislipp, og det er bare staten som kan få lov å bygge kabler, ikke-statlige skal ikke få lov til å «skumme fløten» selv om de har prosjekter som er lønnsomme både for Norge og partnerne i Europa. Gass derimot, kan dere få kjøpe, var det eneste håndfaste svaret de fikk.
Svaret er malplassert fordi Europa har mer enn nok gass, problemet er at gassen er for dyr til å konkurrere med billig kull. Betyr svaret at Norge er rede til å halvere prisen på gassen vi eksporterer til kontinentet, slik at gasskraft igjen kan bli konkurransedyktig med kull? Neppe.
Stoltenberg og Borten Moe svarte heller ikke på spørsmålet om hvor Europa skal hente balansekraften de trenger fra, om ikke norske vannmagasiner blir en del av løsningen.