Temperaturøkningen går saktere
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Det har ligget et kaldt lokk over hele Europa i mars og mange steder settes det kulderekorder. England har sin kaldeste mars siden 1962. Og i Berlin opplever de den kaldeste marsmåneden siden 1883. Nå vet vi jo at slike svingninger kommer helt naturlig, i begge retninger, og at en kald vinter ikke endrer hovedtrenden som handler om at klimaet på jorden blir gradvis varmere.
En langt viktigere ting det imidlertid er verdt å merke seg (og som sikkert kommer som en overraskelse på isbjørnene i Arktis som opplever at isen forsvinner raskere enn man tidligere trodde), er at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger så raskt som før. Mens temperaturen steg mye fra 1990 til 2000 har den i praksis vært flat de siste ti årene. The Economist har en grundig artikkel om dette i helgens nummer og sier blant annet dette om saken:
"Over the past 15 years air temperatures at the Earth’s surface have been flat while greenhouse-gas emissions have continued to soar. The world added roughly 100 billion tonnes of carbon to the atmosphere between 2000 and 2010. That is about a quarter of all the CO₂ put there by humanity since 1750. And yet, as James Hansen, the head of NASA’s Goddard Institute for Space Studies, observes, "the five-year mean global temperature has been flat for a decade." Temperatures fluctuate over short periods, but this lack of new warming is a surprise."
Klimaforskernes modeller har lagt til grunn (IPCC 2007) at en dobling av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren fra før-industrielt nivå vil øke temperaturen med 3 grader, men med stor usikkerhet og fare for en enda høyere temperaturøkning. Fremskriver vi temperaturøkningen basert på det som har skjedd det siste tiåret vil imidlertid økningen bli en del lavere enn dette.
The Economists artikkel går inn på en del ulike mulige forklaringer på hvorfor dette kan være tilfelle, blant annet når det gjelder effekten av partikler i atmosfæren, effekten av skyer og effekten av endringer i temperaturen på havoverflaten, og hvor mye usikkerhet det er knyttet til komplekse sammenhenger. Og de refererer til noen forskningsrapporter (også fra Terje Berntsen ved CICERO) som har lavere anslag enn IPCC for økningen i global temperatur ved en dobling av CO₂-konsentrasjon. IPCC kommer selv med nye anslag i september.