Oljeprisfallet til tross, den langsiktige trenden er klar, skriver The Economist i sin «Special report: Energy and technology» denne uken. Spesielt elektrisitet basert på solenergi, og måter å lagre det på, blir stadig billigere og bedre, skriver magasinet. Uavhengig av det kortsiktige oljeprisfallet, vil fossilindustrien møte store problemer med å tiltrekke seg de nødvendige hundretalls milliarder dollar til nye investeringer i årene fremover. Dette fordi investorer frykter investeringene vil vise seg ulønnsomme, i lys av utsiktene til billigere solenergi og lagringskapasitet de nærmeste 10–20 årene. Spørsmålet er derfor ikke hva «fallende oljepris betyr for ren energi, men snarere hva utsiktene til ren energi vil bety for oljeprisen».

The Economist trekker frem en rekke trender, som blant annet:

• Overføringskostnader for elektrisitet stuper, særlig takket være ny teknologi som bl.a. mer effektiv overføring av likestrøm på lange avstander
• Sensorer kan nå samle store mengder data om energibruk, og datakraft og algoritmer kan knase denne informasjonen til å tilby insentiver til kunder for å dempe forbruket i rushtiden og øke den når etterspørselen er lav.
• Kostnadene ved solcellepaneler har falt med en faktor på fem i de siste seks årene. IEA forventer at prisen på solcellepaneler vil mer enn halveres de neste 20 årene.
• Ny solcelleteknologi, kjent som “tredje generasjons”, stabler lag av fotoelektrisk materiale for å fange opp en mye bredere del av solstrålingen, inkludert usynlige deler slik som infrarød stråling
• Uutnyttet potensiale i det “femte drivstoff”, som energieffektivitet kalles noen ganger, den billigste energiformen av alle. En amerikansk rapport anslår at den gjennomsnittlige kostnaden for å spare en kilowattime er 2,8 cent; en femtedel av forbruksprisen

The Economist hevder vi er på vei inn i en god sirkel som hviler på fem elementer.

Den første er rikelig med energi, fremfor alt fra ny solcelleteknologi: prosentmessig en liten andel i dag, men som allikevel rammer den etablerte energiindustrien midt i hjerteroten. Den nettpariteten som huseiere på Hawaii med solceller på taket kan oppnå i dag, vil over tid spre seg til stadig større deler av verden. «Prisen på fossile brensler vil alltid svinge. Solenergi er nødt til å bli billigere», skriver Economist som også siterer Oxford-økonomen Dieter Helms som mener «solenergi vil bli så billig at energi ikke lenger vil bli oppfattet som en knapp ressurs».

Den andre delen av sirkelen er ifølge The Economist lagring. Batterier blir billigere, kraftigere og mer utbredt, for eksempel i elektriske biler. Det utvikles også nye måter å lagre energi på. Strømkabler på tvers av landegrensene vil gjøre mulig for flere land å benytte vannmagasiner som lagring. Aggregert utnyttelse av småskala lagring, vil gi store gevinster.

Det siste henger nøye sammen med tredje ledd i Economist’ gode sirkel: desentralisert energiproduksjon. Forbrukerne er nå i en posisjon til å bli små produsenter og «lagrere» av energi.

Den fjerde delen av sirkelen er intelligens. Internett har gjort det mulig for brukerne å generere, lagre og administrere data effektivt. Nå vil prosessorkraft og algoritmer vil gjøre det samme for elektrisitet. Om det vil kommer fra smarte målere som styrer forbruk i hjemmet eller fra individuelle smarte enheter programmert til å maksimere sin effektivitet, gjenstår å se.

Den femte og siste delen er ifølge Economist finans. Forretningsmodeller for ny energi har nå demonstrert sin levedyktighet, både i den rike verden og i fremvoksende økonomier. “En strøm av kapital står klar til å  bryte de gamle modellene, feie bort monopolistene” avslutter det anerkjente magasinet, og advarer: “Hvis de (fossilindustrien) og deres venner i regjeringene prøver å holde det tilbake, vil alle måtte lide”.