Kraftnettet har et stort behov for mer kapasitet. Dette krever store investeringer.

Statnett har planer om å investere mellom 60 og 100 milliarder kroner for å forsterke det sentrale strømnettet frem til 2030.

Ifølge Pareto er det behov for investeringer på 160 milliarder kroner dersom den norske kraftproduksjonen skal øke med 40 TWh innen 2030, slik energikommisjonen foreslo.

Til sammenligning beregner Pareto den samlede nettkapitalen i nettselskapene til 160 milliarder kroner. Altså må kapitalen i nettet dobles i løpet av de neste årene.

Bedrifter i kø for kraft

Et annet problem som har oppstått, er at det står en rekke bedrifter og kraftkrevende industri i kø for å få koble seg på kraftnettet.

Dette er et særlig stort problem i Nord-Norge, der mye av den fremtidige nettkapasiteten og kraften er «lovet» bort til elektrifisering av Melkøya. Bare i januar i år måtte Statnett si nei til over 40 søknader om strømtilkoblinger i Nord-Norge.

Også i Bergens-regionen er det et stort behov for mer kapasitet i det lokale kraftnettet, noe som har stoppet en rekke industriprosjekter.

Tilknytningsplikt

Ifølge energiloven har alle nettselskapene en leverings-, tilknytnings- og investeringsplikt for nye kunder som ønsker å koble seg på kraftnettet for enten å produsere eller forbruke kraft. Nettselskapene har ikke mulighet til å diskriminere, noe som innebærer at Statnett og andre nettselskaper behandler alle innkomne søknader fra virksomheter som krever store mengder med ny kraft – helt uavhengig av industripolitikk og vurdering av nytte.

• Les innlegg av Alf Holmelid: Kven skal få kraft?

Dette har fått særlig oppmerksomhet etter at en rekke kraftkrevende datasentre har blitt bygd rundt omkring i landet. Og ikke minst legger elektrifisering av sokkelen beslag på mye kraft.

– De vil ta kraft som vil være en mangelvare, til produksjon av noe som ikke er samfunnsnyttig, uttaler for eksempel lederen i LO-forbundet Industri Energi, Frode Alfheim, til NRK, om et datasenter under bygging mellom Hamar og Løten.

SV vil prioritere kraft til tungindustri, mens Rødt vil ha prioriteringer etter utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting.

Innfør markedsprising

Men fremfor at politikere, myndigheter eller LO skal bestemme hvilke kraftforbruk som er samfunnsnyttig eller ikke, har vi allerede et velprøvd system for å fordele knappe ressurser – nemlig markedet.

I dag må mye av kostnaden for oppgradering og utvidelse av kraftnettet deles på nettselskapenes eksisterende kunder i form av økt nettleie.

Riktignok krever nettselskapene også et anleggsbidrag, som dekker deler av eller hele kostnaden ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.

Men når industri- og næringsliv i praksis står i kø for å koble seg til kraftnettet, er dette et signal om at dagens system for tilkobling av kraftnettet synes å være uheldig.

Det bør derfor vurderes å innføre en form for markedsprising for å rydde opp i diskusjoner om hvilke kraftforbruk som er mest nyttige.

Hvorvidt dette blir en form for auksjonssystem, der ny nettkapasitet av en viss mengde auksjoneres ut til høystbydende, eller en annen form for markedsprising, er det vanskeligere å være konkret på. Kraftnettet har også andre formål, som for eksempel beredskap, som bør hensyntas ved en endring.

Markedsprisen av ny krafttilknytning kan også redusere nettleien til eksisterende kunder og trolig bidra til raskere utbygging av kraftnettet.