Det er ganske fascinerende hvordan velrenommerte internasjonale konsulentmiljøer presenterer fundamentalt ulike bilder av virkeligheten. På Lysebu, under Norsk Petroleumsforenings Oil & Finance-konferanse, angrep Rod Batchelor, direktør i rådgivningsselskapet Lambert Energy, Europas satsing på fornybar energi. Ifølge dn.no sa han at det var for dyrt, at fornybar energi ikke reduserer utslippene, og at gass er dette århundrets energikilde. Batchelor stilte også spørsmål ved klimavitenskapens fortelling.

Nå vet ikke jeg hvordan tilhørerne på Lysebu reagerte på Batchelors budskap – fordi jeg akkurat nå er i Budapest på Energi Norges vinterkonferanse. Her er ledere fra de norske kraftselskapene samlet til en konferanse der tittelen er «I forkant av utviklingen». På morgenkvisten dro Zero-leder Marius Holm opp sine perspektiver – den fornybare energien, særlig solenergi, blir billigere, derfor er det grunn til å være optimist.

Litt senere på dagen holdt Christer Tryggestad og Marit Grimsmo fra McKinsey en presentasjon som understreket det fundamentale, nemlig at den europeiske energisektoren står oppe i en grunnleggende omstillingsprosess. Rask teknologiutvikling og drastisk nedgang i produksjonskostnadene gjør den fornybare energien, særlig sol, stadig mer konkurransedyktig. Ifølge Marit Grimsmo kan solenergi nå produseres for 45 øre/kwh i Spania. Det er et prisleie gasskraft ikke kan matche med de gassprisene vi nå har i Europa.

Subsidiene som har drevet utbyggingen av fornybar energi blir etter hvert mindre viktige.

Tryggestad og Grimsmo viste tall som synliggjør at nyinvesteringene i kraftproduksjon i EU nå er nesten bare fornybar. Det bygges noen få gasskraftverk, men de som har gjort disse investeringsbeslutningene angrer – det stenges ned kapasitet, det er for mange kull- og gasskraftverk. Den tradisjonelle, fossile, kraftsektoren mister markedsandel – de hadde 100 prosent i 1990, nå har de 80 prosent, og frem til 2020 skal de ned mot 65 prosent, ifølge McKinseys analyser.

De store kraftselskapene taper altså markedsandeler og får dårligere betalt for det de sitter igjen med.

De som tviler på at dette begynner å bite, kan lese i Financial Times, Bloomberg og Reuters om hvilken hodepine dette skaper for Europas energidinosaurer.

Den nye fornybare energien slår ut den fossile kraftproduksjonen fordi den ikke har marginalkostnad. Sol og vind er gratis når anleggene først er bygd, og dette har stor innvirkning på prisdannelsen i kraftmarkedet. Prisene blir lavere, men mer volatile. Det skjer et fundamentalt skifte – og de som taper er selskapene som har sittet stille for lenge.

For Norge betyr dette at det er et mulighetsrom – der flere kabler bidrar til å fortrenge fossil kraft på kontinentet og vil gjøre det lettere å bygge ut mer sol og vind for tyskere og andre.

Så tilbake til Lysebu. Petroleumsnæringens talspersoner og innleide konsulenter tenderer til å rakke ned på fornybar energi og fremstiller ofte sol og vind som noe dyrt og smått som kanskje, laaaangt inn i fremtiden, kan komme til å spille en rolle. Men sånn er ikke virkeligheten. Lambert presenterer et antikvert verdensbilde. De som stoler på ham, risikerer å gjøre alvorlige feilgrep – både med egne og andres penger.