Barack
Obama
var en pådriver for Paris-avtalen.
Da Donald
Trump
ble valgt hevdet optimister at dette ville øke viljen hos andre
stater til styrket innsats. Sammen med progressive delstater som
California kunne målene i Paris-avtalen
likevel reddes. Men Trumps politikk, om den følges av andre, sender
verden inn i en katastrofal oppvarming på over fem grader
innen slutten av århundret.

Etter
valget
av Trump i 2016
har attraktiviteten til investeringer i fossil energi økt. Det er
skapt inntrykk av at fossilalderen på ingen måte nærmer seg
slutten, i det minste ikke så raskt som avtalen i Paris har
foreslått. En studie
som undersøkte 36 av
verdens største
banker fant at investeringer
i kull økte med 6prosent i 2017
etter en nedgang på 38 prosent
i 2016.

Når
USA, nå verdens nest største og historisk den største utslippsnasjon,
trekker seg ut for å tjene så mye penger som mulig på fossile
brensel mens verden brenner, styrkes fossiltilhengerne i andre
regjeringer. Debatten foregår i de fleste land: Russland og Tyrkia
som har signert avtalen nøler med å ratifisere, og Trump-effekten
har gitt energi i
den
australske debatten til dem som argumenter mot landets
Paris-forpliktelser.

Land
som Japan, Indonesia,
Tyrkia og Sør-Korea har nylig gått i kullvennlig retning. Russland
ønsker argumenter for å sabotere Paris-avtalen.
Saudi-Arabia liker fortsatt olje. Selv i Kina og India, som har
uttalt at de vil holde seg til sine mål, trigger utviklingen i USA
intern debatt. Brasils rykte helt fra Rio-konferansen i 1992 som et
ledende land i kampen mot klimaendringer,
forvitrer
raskt. Den nye presidenten fra 1. januar neste år Jair Bolsonaro, støtter Trump, planlegger å avvikle vernearbeidet av
Amazonas og har trukket Brasil som arrangør av COP25. Dette til
forlegenhet for Brasils forhandlere i Katowice.

Miljøorganisasjonen
Climate Action Network sier i en pressemelding
på COP24 at avskogingen kan øke til overveldende 25.000
kvadratkilometer (nesten ett Belgia) i året, med et utslipp på 3
milliarder tonn CO₂.
Dette ville være som å legge til nesten «10 Polen» til
atmosfæren.

Godviljen
fra Paris i de internasjonale klimaforhandlingene er skadet.
Hovedmålet på COP24 er å få på plass et transparent regelverk
for oppfølging av Paris-avtalen.
Utviklingslandenes
vilje til forpliktelser og transparens kobles med industrilandenes
vilje til å betale de 100 milliarder dollar per år de lovet til
hjelp mot klimaendringene i Paris. Obama lovet 3 milliarder dollar
til det grønne klimafondet. USA har bare betalt 1 milliard av dette,
og Trump sier at
ikke
en dollar til vil komme. USAs uvilje i
hele finansieringsdebatten har skapt splid mellom rike og fattige
land.

Mer
om Trump-effekten i dennerapporten
fra den irske tenketanken IIEA som ble lansert på COP24 denne uka.

Ånden
fra Paris er kraftig svekket samtidig som verden setter nye
utslippsrekorder. Om Trump gjenvelges for fire år og store
utslippsland følger etter, vil globale
klimamål være uoppnåelige.

Det
er på tide å ta innover seg det 15-årige Greta Thunberg sa i sin
tale til klimatoppmøtet i Katowice:
«Det jeg håper vi oppnår her er å innse at vi står overfor en eksistensiell trussel. Den største krisen menneskeheten noensinne har møtt. Først må vi innse dette og deretter så raskt som mulig gjøre noe for å stoppe utslippene og forsøke å redde det vi kan redde.»