"Ung og naiv" kalte Scott Wagner, republikansk guvernør-kandidat i Pennsylvania, en jente da hun stilte ham et spørsmål om klima. Wagner er ikke den eneste med denne innstillingen overfor unge. For samtidig som unge ofte blir omtalt som fremtidens ledere, står de uten reell innflytelse på fremtiden.

Dette er spesielt synlig i klimasaken og på FNs klimaforhandlinger, COP. Her blir ungdom av mange sett på som støy i forhandlingskorridorene. Det er de unge som roper i gangene og demonstrerer mens forhandlere haster forbi til lukkede møter. For selv om det for så vidt er forståelig at forhandlere ønsker å sitte i ro og fred og gjøre jobben sin, er ungdom en helt sentral del av klimaforhandlingene og klimapolitikken.

Dette av flere grunner. Ungdom kan bidra med å presse forhandlingene i en mer ambisiøs retning, for eksempel gjennom demonstrasjoner, debatter, nyhetsoppslag og sosiale medier. Den rollen brukes allerede, til tross for varierende resultat. Men ungdom har en mye viktigere rolle enn som så. Det er nemlig de som skal gjennomføre det grønne skiftet – og leve med klimaendringene vi nå låser oss til.

Derfor er det egentlig påfallende hvor lite innflytelse ungdom har på prosess og politikk. Her er ungdom en kilde til inspirasjon, ideer og ikke minst hjelp og ressurser. Likevel, når man først fokuserer på ungdom, resulterer det sjeldent i praksis til noe mer enn fine taler og bilder.

Ungdommen taler for døve ører

For til tross for at man har en egen Youth and Future Generations Daypå forhandlingene, har man ikke aktivt inkludert ungdommen. Her kommer UNFCCCs Executive Secretary inn og taler, tar bilde, svarer på et par spørsmål, og går igjen. I forhandlingene får en representant for unge (YOUNGO) blant annet en sjanse til å tale i plenum. Problemet er bare at det sjeldent prioriteres av forhandlere eller beslutningstagere. Når de unge taler her er det nok en tale som ikke betyr noe konkret for forhandlingene.

Jeg vil påstå at tiden siden jeg ble født i stor grad har gått med til å snakke og diskutere fremfor å implementere: FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992 og siden 1995 har man hatt årlige COPer. Likevel sikter vi mot utslippsrekord i 2018 og 3°C oppvarming i 2100.