Selv om amerikanere flest ifølge meningsmålinger viser større aksept for ren energi enn noen gang, så har fornybar energi aldri blitt utsatt for så stor motstand i Kongressen, i delstatene og i mediene enn den gjør i dag. Hva kan det skyldes?

En ny rapport fra Sierra Club – CLEAN ENERGY UNDER SIEGE – Following the Money Trail Behind the Attack on Renewable Energy – kaster et viktig lys på metodene den fossile industrien tar i bruk for å bremse veksten i ren energi i USA.

Det handler om å brede svartmalingskampanjer for å diskreditere virkemidlene Washington og delstatene har iverksatt for å stimulere utviklingen av fornybar energi, det være seg skattefritak for investering i nye sol- og vindparker eller føderale incentivprogrammer til Cleantech-industrien («No more Solyndra») På delstatsnivå foregår det en tilsvarende kamp for å løse opp tidligere vedtatte mål for andel fornybar energi som del av den totale energibalansen, blant annet.

De vedvarende angrepene ser ut til å gi god uttelling. Årsaken er – som nesten alltid når det gjelder å påvirke offentlig politikk i USA – penger. Ifølge rapporten brukte olje- og gassindustrien i 2011 hele 146 millioner dollar til politisk lobbyvirksomhet, mer enn noen annen næring, se figur nederst.

Lobbying er bare en flere måter å påvirke den politiske dagsorden. En annen kjent metode er å gi valgkampstøtte til de mest vennligsinnede kandidater til Kongressen og delstatsforsamlinger. Hele 9 av 10 medlemmer av Kongressen fikk støtte til sin valgkamp fra olje- og gassindustrien foran siste valg.

Den raskest voksende kanalen er de mange såkalte «think-tanks» som under dekke av informasjonsvirksomhet finansierer annonsekampanjer og liknende mot offentlig støtte til grønn energi. Eksempler er Committee for a Constructive Tomorrow (CFACT), Manhattan Institute for Policy Research, og Heartland Institute. Det er spesielt Koch-brødrene som har gått i spissen for støtte til disse ytterliggående organisasjonene, men også Exxon har gitt betydelig støtte i likhet med andre oljeselskaper.

For et par måneder siden stilte jeg spørsmålet i denne bloggen hvordan Oljefondet forholdt seg til informasjonen om at olje- og gasselskaper de investerer i, bruker penger på å motarbeide klimamålene som Norge og FN arbeider for. Dokumentasjonen som kommer frem i den nye Sierra- rapporten gjør spørsmålet ikke mindre aktuelt.