Klimastiftelse-nestor Pål W. Lorentzen har besøkt det klimapolitiske rommet før valget og sett etter elefanter. Han så to ("Det er minst to elefanter i rommet", Energi og Klima 6.9.21).

Det er vel grunn til å håpe at styrelederen for Norsk Klimastiftelse gjennom ni år vil bruke anledningen en uke før stortingsvalget til å gi velgerne råd om hvordan de kan stemme for å gjøre klimapolitikken best mulig de neste fire årene. Men Lorentzens forbløffende unyttige konklusjon er bare at alle partier er for dårlige.

Uskarp analyse

De to elefantene Lorentzen fikk øye på var "for det første manglende vilje til å klargjøre overfor velgerne om politikken som tilbys er tilstrekkelig til å forebygge klimakatastrofen" og for det andre "er spørsmålet hvordan politikken skal gjennomføres, med andre ord om samfunnets evne til å finne løsninger i tide".

Denne temmelig uskarpe observasjonen av norsk politikk er basert på en enda mer uskarp analyse av norske partiers klimapolitikk. Lorentzen plukker ut stort og smått han ikke liker ved partienes politikk og konkluderer med at "(Det) kan stilles spørsmål om de politiske partiene i Norge i det hele tatt tjener folkets interesser i klimaspørsmålet".

Lorentzen ser ingen forskjell som det er verd å fortelle velgerne om mellom for eksempel MDG og Fremskrittspartiet. Grunnlaget han avfeier MDG på, er at "SV, MDG og Rødt er imot ny fornybar energi".

Hva er vitsen med å skrive analyser av det norske klimavalget 2021 når man ikke engang gidder pusse brillene såpass at man greier å lese MDGs og de andre partienes programmer?

Ikke imot fornybar energi

For det første, Lorentzen: MDG er overhodet ikke "imot ny fornybar energi". Vi vil drive Norge 100 prosent på fornybar energi og satse stort på havvind, med en ambisjon om å få bygget ut en produksjonskapasitet på over 30 GW, helst innen 2030. Vi ønsker en storsatsing på solkraft og vil ha på plass virkemidler som faktisk funker for å få hentet ut gevinsten av energieffektiviseringstiltak i bygninger. Vi vil oppgradere vannkraften der det er fornuftig og forsvarlig og åpner til og med for vindkraft i sterkt utbygde områder på land – hvis folk i de berørte kommunene ønsker det. På toppen av dette er vi aktive tilhengere av flere utenlandsforbindelser som muliggjør overgangen til et energisystem basert utelukkende på fornybar energi.

SV er heller ikke mot all fornybar energi. Heller ikke Venstre. Tvert om. Rødt på sin side sier tvert nei til all slags vindkraft og vil ikke sette dato for oljestans, men de vil gjerne ha masse ny vannkraft og sol. Har sånne nyanser betydning for Lorentzen, eller mener han alle norske partier er like elendige uansett?