Går det som Julie-Anne Richards fra australske Climate Justice Programme (CJP) vil, blir et nytt klimapolitisk verktøy del av forhandlingsresultatet ved klimatoppmøtet i Paris neste år. Sammen med den tyske Heinrich Böll-stiftelsen foreslår CJP i en ny rapport å pålegge verdens kull-, gass- og oljeselskaper en ny avgift.

Pengene vil de sluse inn i den nye ordningen som skal kompensere dem som lider skade og tap forårsaket av klimaendringer. Denne "mekanismen" ble vedtatt på klimakonferansen i Warszawa i fjor, men finansieringen er ikke klar.

Richards presenterte forslaget i Berlin 6. juni, og skal også legge det fram på den internasjonale klimakonferansen som pågår i Bonn.

Avgift på selskaper "sparer" statsbudsjettene

Avgiften er tenkt å være todelt: For det første en engangsutbetaling som kompensasjon for de historiske klimagassutslippene. Statoils utvinning av olje og gass har for eksempel ifølge rapporten forårsaket samlede utslipp på 4,37 gigatonn CO₂-ekvivalenter. Med det er det norske selskapet på 34. plass på listen over utslippsgigantene, kalt "Carbon Majors". Listen, gjengitt i sin helhet i rapporten, toppes av Chevron Texaco.

For det andre vil CJP innføre en permanent avgift på all framtidig produksjon av fossil energi.

CJP og Böll-stiftelsen er klar på at forslaget ikke er fiks ferdig i ett og alt, men presenterer det nå for å sette i gang en debatt parallelt med forberedelsene til Paris-toppmøtet.

– Vi trenger nye ideer for å sette fart på klimaforhandlingene, sier Richards.

Størrelsen på den historiske engangsavgiften holdes åpen. Den permanente avgiften antyder de at kan ligge på rundt 2 dollar per tonn CO₂ i startfasen, for deretter å stige. Dermed vil et skadefond tilføres 50 milliarder dollar årlig fra den foreslåtte starten i 2020.