Zero-konferansens første dag startet med et innlegg fra lederen i FNs klimapanel, den koreanske professoren Hoesung Lee, som nøkternt og presist formidlet innholdet i rapporten om hva det kreves for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Utslippene må kuttes med 45 prosent frem til 2030 og være netto null i 2050. Klarer man ikke dette, så er det nødvendig med negative utslipp i enorm skala mot slutten av århundret. Men dette vil true matvaresikkerhet, biodiversitet og økosystemer, ifølge Lee. Det vil gjøre andre bærekraftmål uoppnåelige, sa han.

På en ganske stillferdig måte slår altså lederen for FNs klimapanel fast at vi er ekstremt ille ute.

Større tempo

Det pågår en løpende diskusjon om hvilke fortellinger som kan anspore til økt innsats på klimaområdet, og om det er kontraproduktivt å male fanden på veggen. Men skal vi stole på vitenskapen, og det skal vi, så er det ingen tvil om at det er nødvendig med en helt annen fart og skala i omstillingen enn det vi ser.

Michael Liebreich, som i sin tid startet New Energy Finance og som i mange år har holdt telling med alle solceller og vindmøller som bygges, var sist på Zero-konferansen i 2015, for tre år siden. Siden da har prisfallet i sol og vindenergi akselerert. Utbyggingstakten har også økt, selv om antallet investerte dollar har stått praktisk talt stille de siste 6-7 årene. Men skal det bli en avkarbonisering av økonomien som samsvarer med klimamålene, så trengs en dramatisk økning i endringshastigheten. I tillegg til at elektrisitetsforsyningen må avkarboniseres, så må alt elektrifiseres, og på toppen må utslippene bort i sektorer som shipping, industri, varme og landbruk – mens verdens energifattige skaffes tilgang på strøm.

Retningen peker i riktig lei. Men det skjer i et altfor langsomt tempo.

Tafatt statsminister

Ifølge FNs klimapanel er det teknisk mulig å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, eller i alle fall et togradersmål. Men bretter statsminister Erna Solberg og Equinor-sjef Eldar Sætre opp ermene?

Begge hadde hver sin samtale med Zero-leder Marius Holm på scenen. Statsministeren brukte anledningen til å understreke at Oljefondet for all del ikke må brukes som noe «politisk» instrument i klimakampen og at det vil være svært dyrt for Norge å bygge karbonfangstanleggene som er på tegnebrettet. Der hun burde vist lederskap, så må hun hales og trekkes. Hun tar rollen som bremsekloss, ikke som pådriver. Det er ingenting ved hennes utsagn eller opptreden som tilsier at Erna Solberg er innstilt på å skifte gir.

Mer egne penger

Eldar Sætre har gjort mye bra med Statoil/Equinor siden han overtok. Hvis man uten forkunnskaper satte seg ned og studerte Equinors reklamemateriell, så ville man kunne tro at dette er et rent fornybarselskap. I virkeligheten er det et oljeselskap som har kommunisert til markedet at det kanskje skal sende 15-20 prosent av sine investeringer i retning fornybar energi i 2030. På Zero-konferansen sa Sætre at dette ikke var noen liten ambisjon, men heller ikke noe tak. Han holder altså muligheten åpen for en større snuoperasjon.