Dette er 5. utgave av Klimalederen i 2022 (se boksen). Du kan abonnere på Klimalederen på samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.

NORGE I OMSTILLING

Hvordan vil Putins brutale angrepskrig påvirke klimapolitikken og klimadebatten i Norge?

Det blir verre i Ukraina dag for dag. Det er vanskelig å se for seg en rask ende på krigen. Ingen vet hva utfallet blir, men det blir mye lidelse og død. Så lenge Putin sitter ved makten i Moskva vil det trolig også være umulig med en normalisering av forholdet mellom Europa og Russland.

Det er krig i Europa. Det må både den offentlige samtalen og politikken ta innover seg.

Vi skal se nærmere både på EUs respons og de globale effektene av skyhøye priser på fossil energi i de to øvrige avsnittene i Klimalederen, men først litt innledningsvis om hvordan Norge påvirkes.

Dette er ingen uttømmende liste, men antyder noen temaer der krigen i Ukraina vil få virkning på hvordan vi tenker og handler knyttet til klima- og energiomstillingen. Dessverre er det lite som tyder på at krigen og krisene som følger, vil avsluttes raskt. I Ukraina vil det bli verre, før det – forhåpentlig – blir bedre.

Imens tjener Norge store penger. Hvordan skal vi bruke super-superprofitten? Les mer om det i denne kommentaren jeg skrev tidligere i uken.

EUROPAS GRØNNE GIV

Hvordan vil folk flest reagere når energiprisene går i været og maten blir dyrere? Hva blir konsekvensene for industri og næringsliv?

EU-samarbeidet blir ofte kritisert for å være en treg materie der endeløse dragkamper resulterer i vasne kompromisser. Men Ukraina-krigen har skapt samhold og handlingsvilje. Planen om å venne av EU fra russisk gass og å kutte to-tredeler allerede i inneværende år er et godt eksempel.

Men det blir ikke lett. Det kommer til å koste. Og alle tiltak som skisseres i EU-kommisjonens planer, må gjennomføres «på bakken» i medlemslandene for å gi de ønskede resultater.

Industrien reagerer på de ekstreme prisene ved å stenge ned produksjon. To norskeide selskaper, Yara og Norske Skog, har varslet at de reduserer produksjonen ved sine anlegg i henholdsvis Italia og Frankrike (Yara) og Østerrike (Norske Skog).

Energiintensive industrisektorer som aluminium rammes, skriver FT. For en del produkter, som stål, er både Russland og Ukraina svært viktige leverandører.

At Norske Skogs produksjon av avispapir blir ulønnsom på grunn av høye strømpriser er ille nok for dem som jobber på fabrikken, men den samfunnsmessige konsekvensen er mye større om for eksempel gjødselproduksjon stopper opp. Veien er kort til svekket matvaresikkerhet. For Europas grønne skifte vil det også vært svært skadelig om innsatsfaktorer knyttet til sol- og vindenergi uteblir.

Når man ser på EU-kommisjonens tiltak for å kutte avhengigheten av russergass, er det slående at det som egentlig hjelper, tar tid. Unntaket er selvsagt effekten av energisparing, som å skru ned innetemperaturen i boliger og kontorbygg.

Økt produksjon av biogass, mer solceller på tak og raskere installasjon av varmepumper kan til sammen spare 7,5 bcm. Høyere tempo i utbygging av vind- og solenergi kan spare 20 bcm.

Dette vil i år være ganske lite målt mot erstatningen av russergass med LNG, altså flytende gass som fraktes på skip. En tredjedel av de 155 bcm som importeres fra Russland er tenkt erstattet på den måten.

Bare som en sammenlikning: «Oversatt» til gassforbruk, tilsvarer en netto norsk krafteksport på 15 TWh et forbruk på omkring 3 bcm gass.

Mer fornybar energi vil over tid redusere EU-borgernes energikostnader, men alt peker i retning av at gass- og strømregningen kommer til å bli svært høy i månedene og årene som kommer. EU-kommisjonen presenterte i fjor høst en «verktøykasse» medlemslandene kan bruke for å skjerme forbrukerne, men det er sterk grunn til å tro at tiltakene må skrus til ytterligere. Dette vil koste betydelige penger over budsjettene, men politikerne må trå til ekstra i en krise som den vi opplever nå.

Noen land vil også være vesentlig mer utsatt enn andre, både når det gjelder priseffekter og kostnader. Å finne metoder som fordeler byrdene er uttrykk for europeisk solidaritet.

Også Norge må ta mye mer del i den felleseuropeiske innsatsen enn vi har gjort til nå. Inntektene fra olje- og gass vil i år nå nivåer vi aldri tidligere har sett.

Det er krig i Europa. Vi kommer til å merke det på mange måter i dagene, ukene og månedene som kommer.

DET GLOBALE BILDET

Russlands krigføring i Ukraina gir svært høye priser på fossil energi. Blir det varig? Hva er effekten?

Oljeprisen er i skrivende stund 130 dollar og gassprisen på den nederlandske gassbørsen har satt foreløpig rekord på 345 euro/MWh mens den for et år siden kostet 15 euro/MWh. Også kullprisen har gått rett i taket, med spotpriser på australsk kull på over 400 dollar tonnet, mens prisene i 2020 i perioder var under 50 dollar tonnet.

Dette er spinnville priser, og det kan bli enda verre – avhengig av hvordan markedene reagerer på krigen og sanksjoner mot den russiske oljeproduksjonen.

Oversatt til virkningen for klimagassutslippene betyr trolig de skyhøye prisene at den globale økonomiske aktiviteten dempes og at rekordveksten i utslipp vi så i 2021, neppe videreføres med samme fart.

Men det er grunn til å tro at kullets andel i energiforsyningen øker. I EU vil bruken av kull til kraftproduksjon på kort sikt ganske sikkert øke.

På lengre sikt vil fornybar energi være vinneren, fordi den fossile utkonkurreres. Fornybar er billigere og gir bedre energisikkerhet.

De høye prisene på fossil energi representerer en massiv overføring av verdier fra forbruker til produsent. Vi har sett hvordan dette kan slå ut for Norges del. Det samme vil være tilfelle for oljeland og oljeselskaper verden over. De blir rikere – på kundenes bekostning.

I alle energiscenarioer som samsvarer med Paris-målene, blir fossil energi etter hvert billige råvarer mens høye CO₂-priser gjør at forbrukerne – både industri og husholdninger – må betale mer for fossilenergien. Fordelen med dette er at inntektene fra CO₂-prisingen blir igjen i forbrukslandet mens profitten i fossilenergi faller. Med skyhøye priser på kull, olje og gass, endres dette mønsteret. Pengene går ut av landet – hos alle som er nettoimportører av fossil energi. Slike prishopp har ofte gitt store økninger i bruken av subsidier for å holde forbrukerprisene nede – på bekostning av for eksempel helse og utdanning. Hvordan store importland som India og Kina vil forholde seg fremover blir spennende å se. De høye oljeprisene vil slå tungt inn i økonomien i mange land.

Hvordan oljeland og oljeselskaper reinvesterer superprofitten blir også viktig for klimaomstillingen; bidrar de til et forsert grønt skifte, eller faller de for fristelsen til å øke investeringene på den fossile siden av likningen?

Uansett er det sterk grunn til å tro at nær sagt alle land vil satse mer på å bli selvforsynt med energi – enten bak nasjonale grenser eller i tett samarbeid med likesinnede naboland som i EU. Det betyr mer fornybar energi, særlig raskere takt i utbyggingen av vind og sol.

Men også her er det X-faktorer. En ting er byråkratiske hindre som lange og ineffektive konsesjonsprosesser. En annen er spørsmålet om det nå oppstår flaskehalser for leveranser av innsatsfaktorer – enten det er mineraler eller duppeditter. Det er allerede mange signaler om slikt – på toppen av Covid-effekter.

Og som vi har vært innom mange ganger tidligere i #Klimalederen: Hvordan påvirkes det globale klimadiplomatiet av Ukraina-konflikten? Nøkkelaktører som EU, USA og Kina må klare å samarbeide – hvis ikke ser det svært mørkt ut.

Vil du gå dypere?Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast, våre ekspertintervjuer – og ikke minst vår dekning fra Brussel.