Klimalederen: Gassprisene gir strømsjokk – og dyrere mat
Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.
Yaras toppsjef Svein Tore Holsether advarer mot at avlingene rundt om i verden kan bli lavere på grunn av de høye gjødselprisene. Gassprisene er årsaken til at gjødselen nå er så dyr. Bildet er tatt i forbindelse med presentasjonen av det utslippsfrie skipet Yara Birkeland nylig. (Foto: Torstein Bøe/NTB)
#Klimalederen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Dette er 14. utgave av Klimalederen (se boksen). Du kan abonnere på Klimalederen på samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.
DET GLOBALE BILDET
Det er dystre meldinger som kommer fra både FN og store bistandsorganisasjoner når det handler om antallet mennesker som sulter.
En utvikling som over mange tiår i hovedsak har gått i riktig retning, har snudd de siste årene. Konflikter, krig, klimaendringer, nød og migrasjon er lidelsens følgesvenner. Afghanistan, Madagaskar, Sudan, Venezuela – årsakene er sammensatte, men svært mange land opplever nå at matvaresikkerheten er truet.
FN-organisasjonene som steller med mat, FAO og WFP, slår alarm.
Beskjeden fra FNs klimapanel har i mange år vært at ting kommer til å bli verre, samtidig som flere munner skal mettes. Matproduksjonen må opp, mens klimaendringene gjør at dette blir vanskeligere.
De siste månedene har matvareprisene økt kraftig i de globale markedene. Det er mange årsaker, pandemien har forstyrret logistikken og skapt forsyningsproblemer, uvær har påvirket avlingene mange steder, det har vært mangel på arbeidskraft til innhøsting.
Økte oljepriser betyr økte driftskostnader for alle som kjører traktor, men det er langt viktigere at gassprisene har gått i taket. Gass er viktigste ingrediens i kunstgjødsel, og derfor blir den svært mye dyrere når gassprisene er fem-seks ganger høyere enn det som var «normalt». En del fabrikker har allerede stengt ned, det kan bli flere. Det er all grunn til å lytte til advarslene fra Yaras toppleder Svein Tore Holsether.
De skyhøye gassprisene driver prisene på kunstgjødsel.
Det er «grått» hydrogen som er råstoffet for ammoniakkproduksjonen som trengs for å lage kunstgjødsel. Denne prosessen kan gjøres med fornybar energi, slik det er planer om i Grenland, men å få opp en slik fabrikk er ikke gjort på noen uker.
Den kortsiktige effekten kan bli lavere avlinger fordi færre bønder kjøper nok gjødsel til å oppnå maksimal avling. Det kan gjøre markedene for korn, særlig hvete, enda strammere. Prisene kan komme til å gå ytterligere i været.
Historien har vist oss at prishopp kan utløse politiske kriser og trigge opprør. Mange befolkningsrike land i Nord-Afrika og Midtøsten er avhengig av betydelig kornimport.
Ser vi litt lengre frem, er det grunn til stor bekymring.
Områder som i dag er svært viktige for matproduksjon, kommer til å bli tørrere. Se til California eller til Middelhavsområdet. Se til Iran.
Landbruk, enten det er snakk om kjøtt eller vegetabilske varer, handler i bunn og grunn om tilgang til areal. Tilsynelatende små endringer, et eller annet sted i verden, kan slå sterkt ut når markedene er stramme.
Kapasitet til matvareproduksjon, særlig korn, kan også bli et viktigere innslag i geopolitikken. Russland har for eksempel økt sin innsats for å øke kornproduksjonen kraftig, og er nå blitt en stor eksportør, etter at mye bokstavelig talt lå brakk da Sovjetunionen falt sammen.
Hva kan vi lese ut av alt dette, med tanke på hva som er virkningene på kort og litt lengre sikt?
Mye er usikkert, men vi kan trygt slå fast at mat og matvaresikkerhet blir viktigere i politikken, på alle nivåer, fra det lokale til det globale.
EUROPAS GRØNNE GIV
Vil de skyhøye gassprisene vare? Og hva er i så fall effekten?
For noen år siden var den almene oppfatningen at gass kom til å forbli en ganske billig energikilde og råvare til ulike industriformål.
Amerikanernes skifergass var årsaken til at et nytt paradigme inntrådte. Skifergassen kunne produseres billigere enn annen gass – og dessuten var ledetidene mye kortere. Produksjonen kunne komme i gang mye fortere enn i tradisjonelle gassfelt der ledetidene er lange og store investeringer nødvendige.
Skifergassen var så billig at USAs kraftproduksjon tok store steg vekk fra kull – uten hjelp fra CO₂-prising eller andre klimapolitiske tiltak.
Den rådende holdningen var at prisen på amerikansk skifergass, pluss kostnadene ved å «pakke om» gassen til LNG og transportere den over Atlanteren, ville sette et pristak for gass i Europa. Hverken russere eller nordmenn kunne regne med å få mer betalt enn for amerikansk LNG.
Med gass i overflod ville europeiske forbrukere kunne slippe unna prissjokk på strøm og varme, selv om CO₂-kostnader kom på toppen av gassprisen. Lave gasspriser tynget for eksempel Equinors resultater for 2019, men Eldar Sætre trodde på bedring fordi markedsbalansen ville endres. Så kom koronakrisen og skapte betydelig etterspørselsfall, inntil det våren 2021 skjedde store endringer i etterspørselen som altså har drevet gassprisen opp på nivåer som er skyhøyt over det noen analytiker eller scenariomaker har spådd. LNG-lastene går til Asia, ikke til Europa.
Gassprisen betyr dyrere oppvarming, dyrere strøm, dyrere råvarer.
Denne lille NRK-reportasjen fra Sidsel Wold viser hvordan det slår ut i Tyrkia. (50 minutter ut i sendingen.)
Høye gasspriser gir naturligvis et sterkt signal om at energieffektivisering og mer fornybar energi er riktig vei å gå. Der gass brukes direkte, for eksempel til oppvarming, vil bedre isolasjon og nye vinduer naturligvis hjelpe. Men i elektrisitetsproduksjonen, der siste produserte kWh setter prisen i spotmarkedet, vil høye gasspriser slå igjennom uansett. Gassprisen vil ha stor betydning for hvor høy spotprisen på strøm blir, selv om volumene gass er relativt små.
I «gamle dager» ble gass solgt i Europa på langsiktige kontrakter, gjerne bundet til oljeprisen. De siste årene har trenden vært motsatt, mer og mer har gått i spotmarkedet. Det kan hende denne trenden snur.
Gassprisene vil også være avgjørende for hvordan økonomien rundt hydrogenproduksjon vil se ut. Det blå hydrogenet er som kjent basert på gass med karbonfangst og -lagring, mens det grønne er lagt ved elektrolyse og strøm. Med dagens gasspriser vil det blå hydrogenet være ekstremt kostbart, med kostnader til fangst og -lagring av CO₂ på toppen av en svært høy gasspris.
Grønt hydrogen vil også være rådyrt hvis spotpris på strøm bestemmer prisen, men regnestykket er helt annerledes hvis fornybar strøm som er upåvirket av prisdannelsen i spotmarkedet, brukes i produksjonen. Strandet gass, som ikke kan selges i spotmarkedet, ville også gi andre hydrogenpriser enn når gass som er eksponert for spotmarkedet, brukes som råstoff.
Men hva vil skje fremover? Vil de høye prisene vedvare?
Ingen vet. Temperaturen og leveransevolumene vil bety mye for om lagrene i Europa fylles opp utover våren. Kanskje faller gassprisene tilbake dit de var, kanskje blir de liggende på høyere nivåer.
Utfallet blir viktig for mange mennesker verden over.
NORGE I OMSTILLING
De høye energiprisene medfører en massiv overføring av verdier fra forbruker til produsent. Den norske staten er vinneren.
Allerede før statsbudsjettet for 2022 vedtas, kan det komme ekstraordinære tiltak for å dempe effektene av de svært høye strømprisene. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen varsler at regjeringen nå ser på ulike måter å kompensere folk flest for prissjokket. I Stortinget kappes partiene om å komme opp med krisepakker. Det er nødvendig og riktig.
En «kontantstøtte», kombinert med et krafttak for energieffektivisering, vil være rett medisin. Jeg har skrev mer detaljert om dette i ukens #Klimavalg-kommentar.
Det vil også være fornuftig å utvikle ordninger som kan «trigges» når strømprisene overstiger visse nivåer. Det er mye som er uvisst om energimarkedene fremover, men vi kan være ganske sikre på at prisene vil variere mye. Derfor bør avgifter og skatter utformes slik at folk flest ikke flås når prisene går i været.
Også her i landet er det gassprisene som er den viktigste årsaken til at strømprisene er på rekordnivåer. Andre faktorer, som kablene til Tyskland og Storbritannia, spiller selvsagt også inn, sammen med det lave nivået i vannmagasinene. Men det er gassprisene som løfter strømprisene opp til høyder som aldri tidligere har vært sett.
Ifølge senioranalytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight ville strømprisene i Norge vært på 40-50 øre kWh hvis prisene på gass, kull og CO₂ hadde vært som i fjor.
I tillegg til de skyhøye gassprisene, er også CO₂-prisen nå på rekordnivåer, 80 euro ble passert for første gang fredag denne uken. Det er mye høyere enn noen hadde forventet.
Omfanget av overføringer av verdier fra forbruker til produsent, kan leses ut av informasjonen i nysalderingen av statsbudsjettet for 2021. Mens netto kontantstrøm fra oljeaktiviteten da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i juni var beregnet til 91 milliarder kroner, er tallet nå 170 milliarder. Målt mot forventningen i nasjonalbudsjettet for 2021, er økningen nesten 100 milliarder kroner.
Økningen representerer i all hovedsak cash som europeiske gasskunder sender inn på Oljefondet. Fordi gassprisene smitter over i strømprisene, betaler norske strømkunder også sin skjerv, men det skjer gjennom strømprisene. Staten, fylkene og kommunene er vinnerne der også, gjennom økte skatter og utbytte.
Husholdningene bruker ca 40 TWh strøm. Hvis prisen økes fra 1 krone til 2 kroner/kWh, representerer dette en inndragning av kjøpekraft tilsvarende 40 milliarder kroner. I økonomien virker dette omtrent på samme måte som en renteheving, bortsett fra at økte utgifter hos forbrukerne nå kan bokføres som økte inntekter hos kraftselskapene.
Energi Norge har regnet ut at staten og kommunene får 39 milliarder mer i inntekt fra kraftsektoren i 2021 enn tilfellet var i fjor.
De høye strømprisene betyr reelle økonomiske utfordringer for folk som har det trangt, og er kilde til irritasjon og sinne hos mange flere.
Lønnsoppgjøret til våren vil selvsagt også påvirkes. Kravene kommer til å bli høyere hvis store lønnstakergrupper opplever at kjøpekraften krymper på grunn av høye strømpriser.
Fra politisk hold er det uansvarlig ikke å handle i situasjoner som vi står i nå.
Hellas har gjort raske utslippskutt, men nå truer store gassavtaler med USA landets grønne omstilling. Les også om: Russland og USAs energiplaner for Europa, diagnose av Norges forhold til EU.
