Klimalederen: Om FN-rapporten, EUs #fitfor55 – og stortingsvalget
Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Oppsummeres alt som skjer på klima- og energifeltet ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er det ingen tvil om at politikken skjerpes.
FN-rapporten, Glasgow, EUs #Fitfor55 – Erna Solberg (H), Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kommer til å måtte levere politikk som matcher sterkere forventninger om klimakutt. Bildet er tatt under statsministerduellen VG nylig arrangerte.
Foto: Berit Roald / NTB
#Klimalederen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Klimalederen er et nytt innslag på Energi og Klima. Dette er sjette utgaven (se boksen). Klimalederenvil det nærmeste halvåret komme annenhver uke. Du kan abonnere på Klimalederenpå samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.
Vi har valgt å lage en inndeling i tre avsnitt for å skape en god struktur. Det globale bildet, Europas grønne giv og Norge i omstilling.
DET GLOBALE BILDET
FN-rapporten: Presset mot politikere og toppledere i næringslivet tiltar i styrke.
FNs klimapanel setter dagsorden over hele kloden, og budskapet fra klimavitenskapen får forsterket kraft fra for eksempel FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Rapporten fra klimapanelet gir nøktern dokumentasjon. Klimaendringene er her. Innsatsen for å kutte utslipp må skjerpes markant.
Både IEA-rapporten om netto null og FNs klimapanel leses nå i lys av alle de ekstreme værhendelsene som vi har sett i sommer. Uro og frykt er naturlige reaksjoner.
Klimadiplomatiet vil høsten 2021 være preget av en rad begivenheter som bygger opp mot Glasgow-møtet til høsten.
Det er et mylder av beslutninger i land og selskaper som avgjør hvor fort verden vil bevege seg mot netto nullutslipp. Det vil fortsatt være mange som vil se det i sin interesse å forsinke og forkludre overgangen, men den overordnede innretningen er likevel klar:
Klimarisikoen er tiltakende. Det gjelder både klimarisikoen som er knyttet til effekten av forsterket klimapolitikk, den såkalte overgangsrisikoen, og klimarisiko som er knyttet til klimaendringer. Når det gjelder klimaendringer, er tørken i det vestlige USA et eksempel verdt å dvele ved. Både for energiforsyning og landbruksproduksjon setter vannmangelen store spor. California 80 prosent av alle mandler i verden. Nå tørker dette bort.
Et arbeid ledet av Michael Bloomberg ga for noen år siden næringslivet en oppskrift på hvordan klimarisiko kan vurderes i selskaper og næringer. Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) gir et analytisk rammeverk som kan brukes til å forstå effektene av både klimaendringer og forsterket klimapolitikk, uavhengig av sektor og geografi.
For selskaper som har gjort denne øvelsen, kan det være verdt å ta den på nytt. For selskaper som ikke har kommet i gang, er det bare å begynne.
Klimastiftelsen har mye materiale som kan brukes i arbeidet.
EUROPAS GRØNNE GIV
EUs #fitfor55-pakke er den mest konkrete omstillingsplanen verden har sett til nå.
Mens Norge hadde sommerferie la EU-kommisjonen frem en svært omfattende politikk-pakke der tiltakene sammen skal sikre at EU-landene når målet om 55 prosent utslippsreduksjon i 2030.
Energi og Klima dekker #fitfor55 både bredt og dypt – og vil fortsette med det utover høsten. Det er et svært viktig poeng at alle forslagene nå skal gjennomgå politisk behandling i EU – det betyr forhandlinger som fort kan vare to-tre år. Interessene er ulike, både mellom land og mellom næringer. Å finne kompromisser som alle kan leve godt med, er ikke gjort i en håndvending.
For norsk næringsliv vil det være svært viktig å henge med i detaljer i utformingen av EU-regelverket, men her skal vi nøye oss med å se på noen hovedlinjer.
Det er en fundamental misforståelse å tro at #fitfor55 vil svekke Europas konkurransekraft mot Kina.
Tvert imot er det den grønne omstillingen som kan gi løft og ny vekst, men uten tilstrekkelig vekt på fordeling så vil det stoppe opp. Økt CO₂-prising gir forbrukere og næringsliv økte kostnader som kan slå urimelig ut. I sommer har summen av svært høye gasspriser og høy CO₂-pris drevet strømprisene kraftig i været, for eksempel iSpania, og landets klimaminister Teresa Ribera mener EU må gjøre tiltak for å dempe prisene.
Det er summen av politikk og reguleringer på en lang rekke områder som vil gi utslippskuttene EU har vedtatt. Kortversjonen er at det fossile og forurensende vil få dårlige kår, mens det fornybare og utslippsfrie vil oppleve vekst. Samtidig er EUs #fitfor55-pakke et program for grønn reindustrialisering. Det er gjennom investeringer i fornybar energi og grønn industri at utslippskuttene kan oppnås. Verdikjeder må endres slik at det samlede avtrykket går ned. Batterifabrikker, grønn hydrogen, storstilt satsing på energieffektivisering; norsk næringslivs viktigste marked vil endres i rask takt de kommende årene.
Når norske selskaper nå skal legge sine planer, er det derfor avgjørende å finne ut av hvordan EUs #fitfor55 vil påvirke virksomheten. Hvordan endres reguleringene? Hvordan endres tilgangen på finansiering? Hvordan vil markedene se ut noen år frem i tid?
Her gjelder det å henge med, hvis ikke kan man bli stående fast i fossile og utslippstunge verdikjeder som snart går ut på dato.
NORGE I OMSTILLING
Rapporten fra FNs klimapanel gir klimasaken et løft foran stortingsvalget.
På twitter har MDG de siste dagene vist frem telleverket for nye medlemmer. Tilstrømmingen har vært stor etter at FNs klimapanel la frem sin rapport. Det er sterke tegn på at klimaspørsmålet blir viktigere i valgkampen enn tidligere forventet.
Med klima høyere på dagsordenen, vil MDG og Venstre øke sine sjanser til å passere sperregrensen. For klima- og miljøsaken vil det – uavhengig av Stortingets øvrige sammensetning – være en fordel om både MDG og Venstre får stortingsgrupper med kraft og tyngde.
Mer oppmerksomhet om klima betyr også at det blir mer søkelys på oljen og fremtidig oljeutvinning. Etter valget skal det forhandles, og da vil oljepolitikken ligge i potten.
Det mest sannsynlige scenarioet er at Ap-leder Jonas Gahr Støre blir kalt til å danne regjering etter valget. I en regjering der SV er med, eller som er avhengig av støtte fra MDG, så vil oljepolitikken neppe kunne videreføres som nå. Presset internt i Ap øker også – og det vil tilta fra internasjonalt hold.
Det er lite trolig at Støre vil reise til Glasgow oppunder jul og si at Norge vil fortsette oljeutvinning som før, fordi vår norske olje er renere og mer demokratisk enn andres olje. Da vil Norge fort havne i en kategori av land der Ap-lederen føler seg dårlig hjemme.
Hvordan en innstramming av oljepolitikken kan skje konkret er vanskelig å si, men det er en rikholdig meny å ta av. Stopp for leting i nye områder, avvikling av ordningen med konsesjonsrunder, endringer i skatteregimet; det går an å se for seg en kombinasjon av tiltak.
Til Aftenposten sier Jonas Gahr Støre at «vi skal gjøre «kloke vurderinger om omfanget av leting og hvor det skal letes». Han sier videre at dette er noe en ny regjering må ta en full gjennomgang av.
Dette må tolkes i retning av at Støre er på leting etter en klimajustert petroleumspolitikk, men langt fra slik at MDGs linje med full stopp får gjennomslag.
Akkurat nå er olje- og gassprisene svært høye, men det er ikke tvil om at forsterket klimapolitikk over tid vil bringe prisene ned. Når markedet skrumper, vil prisene falle. Økende klimarisiko er derfor et stikkord også når det gjelder olje og gass. Lavere utslipp i produksjonsfasen – gjennom elektrifisering – er knapt et halvveis svar på dette. De store utslippene oppstår som kjent når oljen og gassen brennes.
Hvis vi skal oppsummere alt som skjer på klima- og energifeltet både globalt, europeisk og nasjonalt ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er konklusjonen at politikken skjerpes. Det skjer globalt (stikkord Glasgow), det skjer i Europa (stikkord #fitfor55) – og det skjer i Norge.
Spørsmålene som bør stilles i norske selskaper når høstens styremøter forberedes, er derfor følgende:
På det siste spørsmålet vil trolig mange svare ja – vi må alle skjerpe oss!
Vil du gå dypere?Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast der vi hver uke har nye sendinger med gjester i studio. Hvis du vil lese kommentarer om norsk klimapolitikk, les #Klimavalg21.
