Dette gir selvsagt store muligheter, markedene for alle slags grønne teknologier og løsninger vil se sterk vekst.
På den fossile siden av likningen fremstår IEA-rapporten som en trussel: At det ikke trengs nye investeringer i kull, olje og gass, er helt klart det mest oppsiktsvekkende utsagnet i rapporten, gitt IEAs historikk. Se denne lederen i Financial Times.
Verdiene i olje og gass vil forvitre i takt med at utslipp kuttes og nye løsninger overtar. Med fall i etterspørselen faller oljeprisene og dermed inntektene for verdens oljeland.
Men omlegging i tråd med netto null vil gi en vekstimpuls til økonomien og gi langt flere nye arbeidsplasser enn de som blir borte i fossil energiproduksjon.
EUROPAS GRØNNE GIV
Budskapet i IEAs net-zero-rapport understøtter EUs klimamål og er en fortelling om flere jobber og grønn vekst. EUs klimasjef Frans Timmermans var raskt ute medstøttetil IEAs konklusjoner.
Også Joe Bidens spesialutsending for klima, John Kerry, twitret positivt om IEA-rapporten.
IEA hadde neppe kommet med en slik rapport om det ikke var i samsvar med interessene og signalene fra USA og EU. Kerry har vært på en kjapp Europa-turné og rakk innom både paven i Rom, Berlin for møter med Tyskland ogEU, og London.
Samkjøringen av EU og USAs interesser foran Glasgow-toppmøtet er viktig å følge. Hvordan handelspolitikken skal kobles til klima kan bli et stridsspørsmål, men den overordnede fortellingen er den samme, og understøttes av konklusjonene i IEAs rapport.
Tiltakene som foreskrives gir en sterk impuls til grønn vekst og nye jobber. Investeringer i fornybar energi, industri som batterifabrikker, ladestasjoner for el-biler, rehabilitering av bygningsmasse, varmepumper – alt dette gir økt økonomisk aktivitet, samtidig som utslippene går ned.
Det er den samme historien som budskapet i EUs grønne giv – en strategi for ny vekst.
Som netto importør av fossil energi er EU en vinner i energiomstillingen. EU-landene vil bruke mindre på å betale for importert olje og gass når både prisene og forbruket faller. Samtidig skjer investeringene «hjemme» - det er der arbeidsplassene kommer når det grønne skiftet utspiller seg.
Omstillingen har en positiv nettoeffekt på sysselsettingen, og er mer spredt utover geografisk enn tilfellet er i dag. Ifølge IEA-rapporten vil den raske veksten i etterspørselen etter nye grønne teknologier kreve at ny produksjonskapasitet etableres i alle regioner – ikke bare i Kina. For eksempel trengs det i 2030 6,5 TWh kapasitet i batteriproduksjon, sammenliknet med 0,2 TWh i 2020.
Når det grønne skiftet og klimapolitikken selges inn, kan den ikke fremstå som en kamp om fordelingen av ulemper og kostnader. IEA-rapporten har i så måte gjort det lettere for de politiske lederne i EU-landene. Her er det bare fordeler, grønn vekst, klimakutt – og nye jobber.
NORGE I OMSTILLING
Det er ikke så rart norske politikeres reaksjon på IEAs net-zero-rapport har vært litt stotrende. Den norske oljefortellingens klimapolitiske ankerfeste er brutalt revet vekk – av selveste IEA.
Inntil 18. mai 2021 gikk det an å hevde at nye norske oljefelt kunne åpnes, og leting stimuleres, fordi det også i scenarioer i tråd med Paris-avtalen var nødvendig å finne ny olje.
Men det var før og ikke nå: «The pathway has no need for investment in new fossil fuel supply», skrev IEA-sjef Fatih Birol i en tweet tirsdag morgen.
Noen av oss har i mange år snakket om at vi må stanse veddemålet mot klimapolitikken som ny olje- og gassutvinning representerer. Nå er det IEA som presenterer et slikt virkelighetsbilde.
Kommentarer i Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Dagens Næringsliv peker alle på det nye i situasjonen som har oppstått.
Hva gjør Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, LO, NHO, Equinor og Aker – det norske «oljeindustrielle komplekset» - med kunnskapen de nå har mellom hendene?
Fortsetter vi som før, uanfektet av de nye tonene fra IEA? Eller legges det om, i tråd med anbefalingene i Klimaomstillingsutvalget?
Dette er ingen beslutning som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kan ta lett på. Norges internasjonale omdømme og posisjon er i realiteten i spill. Velger de å fortsette som før, med nye konsesjonsrunder og leting etter olje i nye områder, ja så vil Norge demonstrere mye tydeligere enn tidligere at vi velger å håpe på at vi kan tjene penger på at verden ikke når klimamålene.
Det vil undergrave Norges troverdighet som «good guy» i det globale klimastrevet. Tina Bru kan snakke om blå hydrogen, CCS og lave produksjonsutslipp, men det rettferdiggjør ikke lenger at det jaktes på ny olje. Vi har funnet nok, ifølge IEA-sjefen. Det holder å ta ut det som ligger i eksisterende felt.
Bru skal etter planen dele ut lisensene i 25. konsesjonsrunde om svært kort tid, nye felt langt nord i Barentshavet. Dette vil skape internasjonalt oppstyr.
Paradoksalt nok ligger det nå svært mye makt over den norske oljepolitikkens videre utvikling i Equinor-sjef Anders Opedals hender. Det burde jo vært eierne som styrte, men slik er det ikke. Hvis Opedal om noen uker sier at Equinor ikke lengre er interessert i å lete og utvikle felt i nye områder – og samtidig varsler en kraftig endring i selskapets investeringsprofil i fornybar retning, slik at behovet for fossilenergi faller, ja da kan han redde skinnet både til Tina Bru og hennes etterfølgere.
Vil du gå dypere?Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast der vi hver uke har nye sendinger med gjester i studio. Hvis du vil lese kommentarer om norsk klimapolitikk, les #Klimavalg21.
