Acer-dommen gir Støre mer handlingsrom når neste EU-pakke skal svelges
Det ble nederlag for Nei til EU i Acer-saken i Høyesterett. Dommerne avviste enstemmig påstanden om at Stortingets vedtak om Acer-innmelding var ulovlig.
(Foto: Martin Solhaug Standal / NTB)
Nei til EU tapte på alle punkter. Dommens konklusjon er at myndighetsoverføringen «kun er lite inngripende» og at Stortinget derfor opptrådte i samsvar med Grunnlovens bestemmelser da vedtaket om å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke ble gjort i 2018.
Det var ikke nødvendig med tre-fjerdedels flertall for å la Acer/ESA overta håndhevingen av spørsmål som av Høyesterett beskrives som å være i «ytterkant av hva som kan regnes som myndighetsoverføring».
Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Stortinget kan fortsette sin praksis, så sant videre tilpasning til regelverket er av samme karakter. Det politisk brennbare spørsmålet som kan komme opp ganske raskt, er om Norge bør slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet er imot, mens olje- og energiminister Terje Aasland så sent som i forrige uke drøftet hvordan det kan skje med EUs energikommissær Kadri Simson.
En dom med en annen konklusjon fra Høyesterett ville gitt Senterpartiet et arsenal av juridiske argumenter mot videre tilpasning og i realiteten makt til å blokkere nye EU-regler i samspill med SV og Rødt. Men med krav om alminnelig flertall, så holder det om Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG er enige i at det er klokt å innlemme også den fjerde energimarkedspakken.
Slik påvirker dommen de politiske maktforholdene i «EØS-flertallets» favør. Mindretallsvernet er ikke borte, men det kan ikke påberopes i saker der myndighetsoverføringen er liten.
Internt i regjeringen styrker dommen Arbeiderpartiets posisjon overfor Senterpartiet. Det er nok av saker innen klima-/energifeltet Senterpartiet kan velge å gå på hvis partiet vil ut av regjering, men hvis de vil sitte videre, kan det tenkes at fjerde energimarkedspakke nå er noe som må svelges. Det er heller ikke sikkert at det har stor praktisk betydning om den blir liggende i skuffene i ytterligere noen år, men Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har tydeligvis tenkt å rydde flest mulig problemsaker i forholdet mellom Norge og EU av veien.
Høyesterett slår fast at Acer ikke har noen betydning for spørsmålet folk flest er mest opptatt av, nemlig strømprisen. Forhåpentlig vil påstander og overdrivelser om Acers rolle ta mindre plass i debatten fremover.
De reelle politiske konfliktene handler om EØS-avtalen og Norges deltakelse i klima- og energisamarbeidet med EU. Dette er mye større og mer avgjørende politiske spørsmål enn om hvordan forvaltningen av eventuelle tvister om kapasitetsutnyttelsen i grenseoverskridende kraftkabler skal utøves.
Dommen slår fast at «myndigheten som er overført til ESA ved Stortingets samtykke til innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, (ikke) gjelder de store samfunnsmessige valgene, som spørsmål om å bygge utenlandskabler, bestemme eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser. Myndighetsoverføringen har heller ikke mer indirekte nevneverdig betydning for strømprisene og energisituasjonen i Norge.»
Som dommen konkluderer om kraftpriser: «Det er en kjensgjerning at strømprisene fastsettes i markedet som en funksjon av en rekke forhold. Jeg nøyer meg med å nevne overføringskapasitet, værmessige forhold som vind, nedbør og snøsmelting, og prisen på CO₂-kvoter, kull og gass», skriver førstevoterende dommer Knut Erik Sæther.
Hva vi betaler for strømmen, om vi skal bygge flere kabler, og om vi skal bygge ut mer kraftproduksjon, er ikke noe Acer har noe med. Derimot er det overført myndighet når det gjelder «fastsetting av praktiske og funksjonelle løsninger for å få strømforsyningen til å virke best mulig over landegrensene når landene ikke blir enige seg imellom. Dette begrenser den samfunnsmessige og politiske betydningen av selve myndighetsoverføringen».
De viktige og store politiske spørsmålene handler enten om ting som vi uansett suverent bestemmer i Norge, som kraftutbygging og beslutninger om kabler. Eller om ting som reguleres av andre deler av EØS-avtalen, som regler om eksportrestriksjoner og selve kraftmarkedet der prisdannelsen på strøm foregår.
Da kraftopposisjonen i Fellesforbundet i forrige uke vant frem på forbundets landsmøte, var kravet om utmelding av Acer det sentrale punktet. Men kampen handler i realiteten om andre ting. Industriaksjonen og Rødt vil EØS-avtalen til livs. Striden om Acer har i noen år nå fungert som en slags stedfortrederarena for denne kampen.
Også her vil trolig dommen fra Høyesterett gi Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre litt etterlengtet hjelp. Å utfordre selve EØS-avtalen er en tyngre oppgave enn å kjempe mot et akronym som steller med forvaltning av tekniske spørsmål knyttet til driften av det grenseoverskridende strømnett i Europa.
