Min analyse: Bilkjøp er en stor investering for de fleste. Derfor er det viktig med stabilitet i politikken, og derfor er det svært uheldig om avgiftssystemet blir kasteball i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget. Bilbransjen er en stor og viktig næring som også fortjener forutsigbarhet.
Det er ingen tvil om at de gunstige avgiftsordningene for elbiler har gitt kraftige stimuli, ikke bare til å kjøpe elbiler, men også til å kjøpe store og kostbare biler. El-SUVen Audi e-tron er Norges mest solgte bil hittil i år, de koster fra omkring 600.000 til en drøy million. I august fulgte Mercedes EQC på andre plass på salgsstatistikken. I andre europeiske land er det langt rimeligere biler som er bestselgere. I 2019 var (fossile) Ford Fiesta (UK), VW Golf (Tyskland) og Peugeot 208 (Frankrike) de mest solgte bilmodellene. I Tyskland er det for øvrig bare biler under 40.000 euro som får fullt utbytte av elbil-subsidiene som ble forsterket i sommer.
Norge er altså et annerledesland, ikke bare når det gjelder elbil-andelen, men også affiniteten for store og dyre biler. En kategori biler som også har gjort det bra de siste årene er store plug-in hybrider, som slipper svært billig unna når avgiftene regnes ut. Fra et klimaståsted gir det veldig liten mening å stimulere til kjøp av disse bilene.
Det er et politisk spørsmål om bilavgiftene bør ha en fordelingskomponent og om en gradvis innføring av moms bør ramme de dyreste elbilene først – altså for eksempel slik Arbeiderpartiet foreslo i fjor høst. Elbil-moms kan ilegges verdien over en viss terskel som gradvis kan senkes. For eksempel kunne man starte på 400.000, slik at alt over dette ble ilagt moms. Over noen år kunne full moms innføres på alle elbiler – samtidig som kjøpsavgiftene på fossilbiler (og eventuelt store og tunge elbiler) økes. NAF har argumentert mot elbil-moms fordi man forventer at det vil gi en avgiftsspiral. Nå er det ikke NAFs oppgave å være opptatt av statsfinansene, men politikerne har ansvaret for at budsjettet går i hop. Da kan økte inntekter fra bilavgifter være et godt alternativ til andre skatter og avgifter.
Ved hjelp av avgifter kan elbilens relative prisfordel mot fossilbilen opprettholdes, uavhengig av om bilen er dyr eller billig. Det vil være feil signal å krympe dagens differanse.
Jeg tror fordelingshensyn bør bakes inn i bilpolitikken. Vi står i et stort teknologiskifte som krever bred folkelig oppslutning. Da er det et riktig signal å hente inn noen flere kroner til staten fra kjøperne av kostbare biler.
Argumentet for å utsette innføring av elbilmoms, er at halvparten av bilsalget fortsatt er fossilbiler. Det kan hende at utfasingen av bilparken forsinkes noe dersom nye biler blir dyrere. Samtidig viser salgsstatistikken at det er litt å gå på, jamfør det avgiftsfrie salget av kostbare el-SUVer.
Bompengeopprøret foran kommunevalget gjør kanskje at partiene vegrer seg for å plukke frem ideer om veiprising, selv om det er et tiltak som fra samfunnsøkonomisk ståsted er fornuftig og riktig. Når enda mer av biltrafikken går på strøm, vil statens inntekter fra bensin- og dieselavgifter falle og etter hvert bli helt borte. Da er det naturlig å se etter modeller som betyr at også elbilistene betaler for bruk av veiene. I likhet med avgiftssystemet for nye biler må et veiprisingsregime ligge fast over tid.
Hva skjer fremover? Regjeringen vil måtte gi signaler utover 2021 i planen som følger opp klimakur-utredningen. Kanskje inneholder statsbudsjettet også noen hint. Ellers blir det spennende å se hva partiene plukker frem av forslag når det handler om bil- og veiavgifter i sine programmer. Velgerne bør kunne forvente tydelige meldinger.
Noen lesetips til avslutningsvis:
Norge må lede an og bli en klimadiplomat – Hilde Øvrebekk i Aftenbladet
Anders Opedal vil fremskynde Equinors satsing på fornybar energi. Da må det handles. Jan M. Moberg i tu.no
Slik vinner olja de unge. Geir Ramnefjell i Dagbladet
