#Bondeopprør21 bør lede til en revidert klimakur for landbruket

Det er langt fra kos og harmoni mellom bøndene og landbruksminister Olaug Bollestad. Kanskje #Bondeopprør21 har kraft til å endre retningen på landbrukspolitikken. Bildet er fra Kongsgården. (Foto: Vidar Ruud / NTB)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nyheten: Landbruksoppgjøret ender i Stortinget. Bondeorganisasjonene ville ikke forhandle med Olaug Bollestad.
Min analyse: Debatten om landbrukets rolle i det grønne skiftet må over i et nytt spor.
Klimapolitikken har i deler av landbruket og distriktene blitt sett som en trussel. Polariserte kampanjer har skapt fiendebilder som det reelt sett ikke er grunnlag for, men som holdes i live ved utspill om kjøttets plass i taco-lefsa.
Kanskje kan #Bondeopprør21 gi støtet til en omlegging av landbruket og landbrukspolitikken som samsvarer bedre med langsiktige utfordringer knyttet både til klimakutt og klimaendringer.
#Bondeopprør21 er et uttrykk for at mange bønder opplever sviktende inntekter, men også at strukturendringer over tid har rammet små og mellomstore bønder. Uten betydelig omlegging av politikken vil det grovfôrbaserte distriktslandbruket utarmes ytterligere.
Nationen hadde i vinter mange gode reportasjer som belyser de store endringene som har skjedd i norsk landbruk de siste par tiårene, særlig i melkeproduksjonen.
Både teknologi, økonomi og miljøkrav driver i retning av større enheter, og det betyr mindre beiting og mer kraftfôr. Hvis denne utviklingen ikke snus vil vi om et par tiår ha avviklet det meste av det som er igjen av små og mellomstore gardsbruk i fjellbygdene på Østlandet, på Vestlandet og i Nord-Norge. Konsekvensen vil være at mye areal ikke blir brukt, mens stølsdriften forsvinner og produksjonen blir sentralisert.
Det må være det grovfôrbaserte distriktsjordbruket – melkeproduksjonen – som legger rammene for de øvrige delene av landbrukspolitikken.
Det blir spennende å se om de rødgrønne partiene – hvis de får regjeringsmakt – går tilbake til syttitallet og henter inspirasjon fra Berge Furres «jamstillingsvedtak» som sa at bønder og industriarbeidere skulle ha samme inntekt. Et liknende grep nå ville være å slå fast at å drive et melkebruk med 18-20 kyr i Hallingdal, Sogn eller Balsfjord skal gi et greit utkomme, nok til å forsvare nyinvesteringer ved løsdrift og til å gi et bra arbeidsvederlag.