I nyhetene: Strømprisene er rekordhøye og i NRKs politiske kvarter tirsdag varslet Marte Mjøs Persen tiltak for å hjelpe dem som sliter med strømprisene.

Min analyse: Den nye regjeringen blir nødt til å komme med kraftfulle politiske grep som demper effekten av de skyhøye strømprisene på kort sikt. Det skjer nå en massiv overføring av verdier fra forbrukerne til eierne av kraftverk, altså i all hovedsak til stat og kommuner.

De skyhøye strømprisene representerer en stor politisk trussel. Alle fiender av fornybar energi og forsterket klimapolitikk står klare til å gi det grønne skiftet skylden. Den folkelige støtten til klimapolitikken kan erodere, hvis regningen blir for stor og fordelingen urettferdig.

Hvis strømprisene blir liggende på det nåværende nivået utover høsten og vinteren, er det opplagt riktig å styrke bostøtteordningen og sette i verk andre målrettede tiltak rettet mot lavinntektsgrupper. Det vil være bred politisk enighet om slike grep. Folk med lave inntekter skal ikke fryse seg gjennom vinteren. Energifattigdom er heldigvis et lite problem i Norge sammenliknet med andre europeiske land, men det er ingen grunn til å la det vokse i omfang.

Spørsmålet er om det vil være riktig å gjennomføre tiltak utover dette. Høye strømpriser virker som en ekstraskatt som drar inn betydelig kjøpekraft. Hvis strømprisen er 1,50 kroner inkludert nettleie og avgifter, betaler en familie 30.000 kroner i året for et gjennomsnittsforbruk. Med 3 kroner er det plutselig 60.000 kroner i strømregning. Også næringsliv og offentlige virksomheter får selvsagt en betydelig ekstrakostnad når strømprisene går opp.

Forslaget om å kutte elavgiften med 1,5 øre som Jan Tore Sanner foreslo i sitt statsbudsjett, vil knapt være merkbart. Det må tas mye hardere i, dersom det skal ha noen mening. Hva er det egentlig Marte Mjøs Pedersen har i verktøykassen?

• Hun kan foreslå at el-avgiften fjernes midlertidig, eventuelt for forbruk inntil et visst nivå.
• Hun kan foreslå at momsen fjernes for en strømpris over et visst nivå.
• Hun kan foreslå å gi en «kontantstøtte» til alle lønnstakere og pensjonister gjennom en flat skattelette.

Dette er tiltak som vil lette byrden de økte strømprisene medfører, og som virker på kort sikt. Det vil ikke gripe direkte inn i markedene og være trygt i samsvar med EØS-avtalen.

Det kompliserer bildet at det er i sør og vest at prisene har gått sånn i været, mens de er mer normale fra Trøndelag og nordover. Finansdepartementets embetsverk vil nok advare sterkt mot å gjøre noe med momsen, men momskutt for strømpriser over et visst nivå vil samtidig være treffsikkert fordi det bare slår ut for dem som faktisk betaler en særlig høy strømpris.

Staten vil uansett dra inn mye større inntekter enn i et normalår, gjennom grunnrenteskatten kraftselskapene betaler.

Det er ikke noe nytt at kraftprisene svinger, men bildet i energimarkedene nå i høst er ekstraordinært. Prisene på gass, kull og CO₂ er mye høyere enn noen prognosemaker har spådd, samtidig som det er lite vann i magasinene. Derfor kan ekstraordinære tiltak også være på sin plass.

På lengre sikt er det mer fornybar energi og tiltak for energieffektivisering som vil hjelpe, men det gir ingen effekt nå i det korte bildet. Å kutte de fysiske og politiske forbindelsene til Europa er en veldig dårlig idé, men fra de politiske ytterkantene kan det fort komme forsterkede krav om slikt. Det kan bli mange politiske konfrontasjoner om dette, med Rødt som drivkraft. Det er talende at Mjøs Persen allerede har hatt tid til å avvise Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ ønske om å strupe strømeksporten.

Men fordi vi må regne med mer svingende strømpriser, kan det være riktig å lage et nytt avgiftssystem som «bufrer» både høye og lave priser. I perioder med svært lave kraftpriser kan avgiftene økes, og pengene gå inn på et fond som støtter tiltak for energieffektivisering. I perioder med priser over et visst nivå, kan avgiftene dempes. Kanskje burde også et minimumsforbruk skjermes for elavgift. Men slike reformer krever tid og kvalitetssikring.

Hva skjer fremover? Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen vil måtte presentere sine tiltak mot høyere strømpriser i den «ekstra» budsjettproposisjonen regjeringen fremmer – om ikke før.