Det er lett å skjønne at folk blir irriterte når bussene ikke går når de skal. Stor-Oslos kollektivsystem er avgjørende infrastruktur for at byen og omlandet fungerer. At snø og kulde skaper problemer, er årvisse hendelser. Som brukere har vi rett til å forvente at Ruter og de andre aktørene i dette store og komplekse systemet sørger for at trafikken ruller med minst mulig forstyrrelser.

Men det er ingen grunn til å parkere mål om nullutslipp i kollektivtrafikken. I storbyområder er det et rimelig krav at alt som er av busser, går på strøm. Det sparer klimagassutslipp. El-bussene fjerner også lokal forurensning og støy. El-bussen er kort og godt diesel-bussen overlegen i byene. Den er moderne, tidsriktig.

Kuldeproblemene viser at store teknologiskift kan medføre problemer. Det er ikke overraskende. Samtidig må vi kunne forutsette at Ruter og de andre aktørene lærer mens bussene (ikke) går.

I kuldeperioden som nå kommer, har Ruter varslet at selskapet vil gjøre en tilpasning gjennom færre avganger på mange busslinjer, slik at frekvensen blir dårligere. Målt mot tilbudet i Bergen, Stavanger eller Trondheim, vil Oslos innbyggere ganske sikkert likevel ha landets beste busstilbud.

Fra Drammen meldes det ellers om at det er diesel-bussene som strever i kulden.

Det grønne skiftet er ikke noe teselskap. Det må skje store endringer når utslipp skal kuttes til null. Dette er selvsagt ikke uten risiko. Derfor kreves det mot og vilje både hos politikere og i selskapene når ny teknologi fases inn. I Oslo har det heldigvis vært bred politisk enighet om innfasingen av el-busser og andre nullutslippsløsninger. Kritikken fra Arbeiderpartiets Abdullah Alsabeehg skjøt i realiteten like mye på det tidligere rødgrønne byrådet som på det nåværende, mens Venstre-byråd Marit Vea har håndtert situasjonen godt.

Hennes forgjengere på denne byrådsposten – Lan Marie Berg og Sirin Stav, begge fra MDG – har fått utrolig mye og urimelig kjeft for motet de har utvist som ledere for en politikk som har tatt Oslo i grønnere retning. Når det nå blåser kaldt, må det brede politiske flertallet i Oslo sørge for å støtte opp under en utvikling som gjør byen til et bedre sted å bo og bevege seg i.

Vi trenger modige politikere som tør å ta store og grønne steg. Beslutninger må naturligvis kvalitetssikres, men dristighet er også en dyd. Vi kommer ikke i land med omstillingen til nullutslipp om alt fortsetter som før.

Drosjenæringen i Oslo klager for tiden på et vedtak som ble gjort i 2020 og som sier at alle taxier skal være utslippsfrie fra høsten i år. Fire år burde vært rikelig tid til å tilpasse seg dette regelverket og få på plass nødvendig ladeinfrastruktur. Også her er Marit Vea tydelig. Kommunen vil legge til rette, men næringen har selv ansvar. Oslo kommune har tilbud om elbil-lading for en rimelig penge over hele byen, men det er mulig det trengs noen ekstra stolper for å sikre drosjene nok strøm.

Transportsystemene i Norge – og i alle andre land – er under ombygging for å levere tjenestene samfunnet trenger uten utslipp. En sektor der utviklingen har gått raskere enn man trodde for fem-seks år siden, er nettopp utrullingen av elektriske bybusser. Det er Kina som leder an. I EU vil det være krav om at alle nye bybusser skal være utslippsfrie fra 2035, med et delmål om 85 prosent fra 2030. At Norge – og Oslo – går foran her, skulle bare mangle.