I nyhetene: Arbeiderpartiet og Senterpartiet fortsetter sine samtaler med sikte på å danne en ny regjering.

Min analyse: Det var selvsagt ingen realisme i at SV skulle kunne diktere oljepolitikken i en flertallsregjering, men partiet kunne fått nok innflytelse til å dreie retningen noe. Hverken oljenæringen eller det norske samfunnet som helhet er tjent med konstant strid om oljens plass og posisjon. Det vil selvfølgelig aldri bli konsensus, men det ville vært en fordel med bredere enighet enn den konstante striden om oljepolitikken vi har sett de siste årene.

Men da må også oljepartiene og oljenæringen være innstilt på å «gi» noe, for eksempel ved å sette strek for leting i nye og jomfruelige områder. Nå skjedde ikke dette ved denne korsveien heller, men det er et spørsmål om tid.

I det nye Stortinget vil Rødt, SV, MDG, Venstre, KrF – og trolig en ny generasjon i Høyre – presse på for endring. Internt i Ap vil AUF presse på, og mange i Senterpartiet ønsker nok også justeringer.

Den konstante striden om oljepolitikken gjør at kreftene – både intellektuelt og økonomisk – i for stor grad kanaliseres mot det gamle, og i for liten grad mot det nye. Oppsvinget i olje- og gasspriser vi nå ser, på toppen av oljeskattepakken, kan forsterke dette ytterligere.

Det eneste rasjonelle svaret på den globale energikrisen som nå seiler opp, er å forsere overgangen vekk fra kull, olje og gass. Da vil utslippene gå ned, og behovet for fossil energi falle. Skjer det, kan dagens ekstremt høye priser kollapse. Fossil energi er en solnedgangsindustri.

Med SV utenfor regjeringen blir det enda viktigere for Jonas Gahr Støre å vise at Arbeiderpartiet tar klima- og miljøspørsmål på alvor. Han trenger å skape begeistring og oppnå bred støtte – ikke minst blant yngre folk. Det er et åpent spørsmål om Støre vil klare dette. Å gjenta at Norge produserer verdens reneste olje, er ikke et svar som imponerer.

Klimapolitikken handler selvsagt om mye mer enn olje. Men også innen oljepolitikken vil koblingen til klima bli stadig viktigere, det er store saker i kjømda.

Et utslippskutt på 40 prosent er umulig uten at oljeplattformene får strøm fra land, og 50 prosent er trolig umulig uten nedstengninger av felt eller at tas i bruk.