Nyheten: Selskaper som tilbyr solceller og teknologi for energieffektivisering opplever stort fall i omsetningen og ber klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om at Enovas støtteordninger forbedres. «Dette kan bidra til å sikre arbeidsplasser», sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Bakgrunn: Korona-krisen gir dyp økonomisk krise og mange arbeidsplasser blir borte. NHOs beregninger viser at nedgangen i norsk økonomi blir svært kraftig.

Energieffektivisering og desentral energiproduksjon er tiltak som peker i riktig retning og som gir aktivitet. Korona-krisen, og lave strømpriser, betyr at mange kvier seg for å gjøre slike investeringer, selv om de i normale tider er lønnsomme etter ganske kort nedbetalingstid.

Min analyse: Det er sektorer som kombinerer verdiskaping med nullutslipp som må ha prioritet når krisepakkene etter hvert går fra å løse akutte problemer til å peke retningen ut av den dype økonomiske krisen vi nå befinner oss i.

Som Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Espen Barth Eide skrev i DN mandag: «Det er nettopp midt i krisen man skal tenke langsiktig. Strategisk ledelse i krisetid er å forene det som må gjøres i dag (vinne slaget) med det som må gjøres på lang sikt. Lærdommen er: verden blir aldri som før.»

Hva betyr dette «oversatt» til klimapolitikk og dugnaden for en grønn omstart som det politiske Norge nå må gå i gang med?

Det betyr at vi må identifisere sektorer i økonomien og samfunnet som vil være vinnere på veien på veien mot nullutslipp, og at vi må forsere investeringer som tar oss i den retningen. Desentral energiproduksjon og energieffektivisering er slike sektorer. Strømmen som «spares», kan gå til industriformål eller eksporteres til naboland som trenger den for å bli kvitt fossil energi. Å se forretningsmodellene for slike desentrale tiltak er ikke alltid like lett, men de må utvikles. I den andre enden kuttes , og med reformene i EUs kvotesystem så «slukes» overskuddskvoter som blir til overs når fornybar kraft overtar for den fossile.