Strømprisene og energikrisen kommer med god grunn til å være en svært viktig sak i norsk politikk langt inn i det nye året. Regningene blir svært mye høyere enn noen har ventet. Folk opplever tap av kontroll. Det gir uro og sinne, som retter seg mot politikere, myndigheter – og mot energibransjen.

Og det er ikke så lett for noen å skjønne hva som skjer i markedene. Som en mann skrev på twitter: «Det er litt som at noen skal forklare meg at poteter blir dyre i Norge, fordi prisen på appelsiner øker i Tyskland».

Det er verdt å understreke at ingen har spådd eller forventet priserpå det nivået vi nå ser. Likevel er tilliten til energipolitikken i Norge nå trolig på et lavmål. Det er ikke så rart når strømprisene går til høyder som er langt bortenfor det noen har forestilt seg. Det kan godt tenkes Stortinget på nyåret må gi ytterligere støtte til forbrukerne og til deler av næringslivet. Hvis strømprisene legger seg på tre-fire kroner per kWh, så hjelper ikke de vedtatte ordningene så mye.

Norge blir naturligvis påvirket av hva som skjer i nabolandene våre. Men hvor mye og hvordan vi påvirkes, bør vi få vite mer om. Mer transparensom pengestrømmene i energimarkedene vil kunne bygge tillit energi- og klimapolitikken er avhengig av.

For eksempel: Det er uten tvil slik at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia denne høsten har bidratt til at strømprisene i Norge er høyere enn de ellers ville vært. Statnett og NVE lager ved jevne mellomrom kraftmarkedsanalyser. Disse modellene kan vise hva kraftprisene ville værtutende nye kablene.

Tilsvarende kunne Statnett og NVE vist hva kraftprisene ville vært utenbidragene fra vindkraften og den nye vannkraften som har medført økt tilbud av strøm de siste årene, altså den nye energiproduksjonen som har kommet til på grunn av de grønne sertifikatene.

Det samme gjelder for CO₂-prisens virkning. Høy CO₂-pris betyr at vi betaler mer for strømmen enn vi ellers ville gjort. dyrere den blir, kan analyser synliggjøre.