Nyheten: Samarbeidsforumet Prosess21 la denne uken frem en omfattende rapport om hvordan den kraftforedlende industrien i Norge kan vokse fremover. Budskapet er at eksportvolumene kan øke kraftig – gitt de rette rammebetingelsene.

Min analyse: Det kommer rapporter og strategier på rekke og rad om hvordan Norge kan ta seg ut av oljealderen med stil. I forrige uke var en «gigantallianse» på banen med en havvindstrategi. Denne uken er det Prosess21 som peker ut den kraftforedlende industriens muligheter.

Politikken setter rammene, og tre svært viktige forhold peker seg ut.

Det finnes ingen vei til grønn industrivekst ved å gå ut av EØS-avtalen og å rive Norge løs fra øvrig europeisk energisamarbeid. Det er gjennom EUs grønne giv at det skapes marked for norske nullutslippsprodukter – og utbygging av havvind i den sørlige delen av Nordsjøen forutsetter at det går kabler både mot kontinentet/Storbritannia og det norske vannkraftsystemet.

Den politiske, økonomiske og fysiske koblingen til Europa blir derfor helt avgjørende byggeklosser når strategier for Norges vei mot nullutslipp skal legges. Spørsmålet om nye strømkabler er for tiden så politisk «giftig» at ingen vil ta det opp på kort sikt, men om noen år kan bildet se annerledes ut. Det bygges ut store volum vind- og solkraft i våre naboland, og all strøm i Europa blir om noen år CO₂-fri. Vannkraftsystemet er Norges konkurransefortrinn i dette bildet. Mer handelskapasitet behøver ikke å bety høyere strømpriser – snarere tvert imot. Evnen til å lagre overskudd fra vind- og solstrøm i kraftmagasinene kan gi Norge et varig fortrinn fordi andre løsninger, som batterier og hydrogen, er mye dyrere.